To tusen arrestert i Narmada

FivasIndia, Vannkraft

Erik Martiniussen

(Tidligere trykket i Verdensmagasinet X)

I en lengre periode har det vært stille i Narmada-dalen i India. Arbeidet med de store dammene i området lå nede på grunn av manglende finansiering, og på grunn av forbud fra indisk høyesterett. Nå er arbeidet igjen igangsatt, med den nødvendige konsekvens at protestene blusser opp.

Okkuperte dammen

I januar gikk 4000 mennesker som er berørt av prosjektet til direkte aksjon mot den påbegynte Maheshwar-dammen. Dammen bygges over hovedløpet til Narmada, i delstaten Madhya Pradesh. Dersom dammen realiseres vil 61 landsbyer med 40.000 mennesker bli berørt, 10.000 mål jord vil oversvømmes, sammen med store bomullsplantasjer og en rekke forhistoriske monumenter. Likevel er dette bare en liten del av det groteske utviklingseksperimentet som er på gang i Narmada-dalen.

Narmada-prosjektet innebærer totalt 30 store, 135 middels og mer enn 3000 små demninger, og Maheshwar er på langt nær den største av disse.

Arbeidet med den største dammen, Narmada Sagar, er såvidt startet. Den nest største, Sardar Sarovar, er imidlertid halvferdig. Som følge av Sardar Sarovar må 300.000 mennesker tvangsflyttes. Disse får mangelfull, eller ingen erstatning for tap av jordbruksland og andre ressurser. Svært mange nekter å flytte. Realiseres alle de planlagte utbyggingene på Narmada, vil over en million mennesker få sine hjem under vann.

Verdensbanken trakk seg

Protester mot tvangsflytting og miljøkonsekvenser førte til at Verdensbanken i 1993 trakk seg fra hele prosjektet. Bankens egne granskinger kom med flengende kritikk av Narmada:

“Tekniske og økonomiske krav har ført til at prosjektet har blitt gjennomført uten hensyn til mennesker og miljø ….. derfor har gevinstene (av en utbygging) blitt overvurdert, mens de sosiale og miljømessige kostnadene som regel er blitt undervurdert. Påstander har erstattet analyser.”
Verdensbankens kapitulasjon var et alvorlig skudd for baugen for Narmada, men indiske myndigheter valgte å fortsette alene. Maheshwar ble privatisert og 74 prosent av prosjektet vil bli finansiert med penger fra andre land. Siemens og ABB vil ha betydelige andeler. At Verdensbanken trakk seg fra prosjektet ga nye forhåpninger for motstanderne. Okkupasjonen av demningen nå i januar var ikke den første. I januar 1998 marsjerte over 10.000 bønder, arbeidere og fiskere til Narmada-dalen, hvor de okkuperte Maheshwar i over tjue dager. Delstatsmyndighetene ga til slutt etter for kravene fra de berørte og nedsatte en arbeidsgruppe som gjennomgikk prosjektet på nytt. Alt videre arbeid med dammen ble stanset i påvente av gruppas resultater. Etter åtte måneders arbeid var endelig den nye rapporten klar. Men siden valget var like rundt hjørnet valgte delstatsregjeringen å overse konklusjonene i rapporten. Avhengige som de var av støtte fra industrien i den pågående valgkampen igangsatte de på ny arbeidet med Maheshwar.

Livsgrunnlaget truet

For folk i Narmada dreier utbyggingssaken seg om muligheten til å overleve. Til tross for at arbeidet med dammene er igangsatt finnes det ikke rehabiliteringsplaner for dem som er berørt av prosjektene. I følge folkeaksjonen mot Narmada-utbyggingen, Narmada Bachao Andolan (NBA), har enkelte som er fratatt jord mottatt kompensasjon som ligger langt under det som er minstestandard etter loven. Organisasjonen sier også at det ikke er gjennomført noen studier av prosjektets miljømessige og sosiale konsekvenser.

Også den kjente indiske forfatteren Arundhati Roy, forfatter av “Guden for små ting”, har engasjert seg i Narmada-saken. Hennes engasjement skaper storm i India, der hennes essay om damprosjekter sommeren 1999 ble brent på bokbål av folk fra det mektige kongresspartiet. Selv har hun donert hele summen fra Booker-prisen til NBA. Hun deltok under demonstrasjonene i januar og var blant de mange arresterte. I følge indiske fagfolk er omkring 33 millioner mennesker tvangsflyttet som følge av damprosjekter i India. Skjebnen for mange av disse er ukjent, men sannsynligheten er stor for at de fleste av dem er absorbert av slummen i utkanten av de store byene.

Flytter tilbake for å drukne

Nå er Narmadas befolkning utsatt for den samme trusselen. Tvangsflyttede som er gitt erstantingsjord flytter tilbake til sine gamle landsbyer selv om de trues av oversvømmelse. Hvis landsbyene allerede er forsvunnet i vannmassene slår befolkningen seg ned langs åssidene langs reservoaret. De hevder erstaningsområdene har dårlig jord, og at det ikke er mulig å overleve på den erstatningsjorda de har fått. Der mangler vann, beiteland og brensel til å lage mat. Det har også blitt konflikter med befolkningen som bodde i områdene fra før, og som mener de blir fratatt land eller andre ressurser de har krav på.
Etter langvarig press gikk myndighetene med på å gjennomføre en studie, som siden bekreftet påstandene om at mye av jorda var umulig å dyrke. Likevel har det ikke skjedd forbedringer.

I august lot 62 mennesker seg innhente av vannmassene som ble demmet opp av Sardar Sarovar. De sa de ikke hadde annet valg enn å la vannet innhente dem. Politiet forsøkte å få de til å underskrive på at de ikke ville begå selvmord ved å la seg oversvømme, men aksjonistene hevdet at det ikke var et selvmord, snarere et massemord, så lenge det var myndighetene som oversvømmet dem. Da vannet nådde dem til hoftene grep politiet inn og hentet demonstrantene med makt, slik at ingen skulle la seg drukne av prosjektet. Blant de arresterte var Medha Patkar, som er en av tolv kommisjonærer i Verdenskommisjonen for dammer (WCD).

Damkommisjonen nektet innreise

WCD er nektet innreisetillatelse til India og beskyldes av delstatsmyndigheter i Narmada for å ville stanse Narmada-prosjektet og hindre Indisk utvikling. I 1998 forberedte kommisjonen et større møte i New Delhi. Like før møtet skulle avholdes ble imidlertid kommisjonen nektet innreisetillatelse. Kommisjonenes planer om en studietur til det kontroversielle Sardar Sarovar-prosjektet falt i svært dårlig jord hos delstatspresidenten Mr. Khesubhai Patel. Han beskyldte hele kommisjonen for å være et organisert komplott mot Narmada-prosjektet, og truet med å arrestere kommisjonens medlemmer hvis de besøkte prosjektet. Delstatens “Narmada-minister”, Mr. Jaynarayan Vyas, karakteriserte kommisjonene som “en bunsj med aktivister, som representerer noen såkalte ikkestatlige organisasjoner og andre kapital interesser.”

Gikk til rettssak

I 1994 gikk NBA til rettssak for å få stanset Sardar Sarovar. NBA dokumenterte at det ikke fantes rehabiliteringsplaner for de tvangsflyttede, og at myndighetene ikke hadde oversikt over hvor mange som måtte flyttes som følge av prosjektet. NBA mente dette var brudd på de berørtes fundamentale rettigheter, og argumenterte for at behandlingen brøt med den indiske konstitusjonen, som understreker retten til liv og at alle innbyggere skal være like for loven.

Etter å ha fått medhold i indisk høyesterett ble arbeidet med dammen stanset i over fire år, mens saken lå til videre vurdering i rettsvesenet. Dette var dyrebar tid for motstanderne av prosjektet. I februar 1999 ble imidlertid arbeidet med dammen igjen påbegynt, etter at de fikk tillatelse til å øke damhøyden fra 80 til 88 meter. Mer enn 12.000 mennesker i 60 landsbyer risikerer å miste sine hjem som følge av denne påbyggingen. Det er ikke avklart om myndighetene vil tillate videreføring til de planlagte 163 meterne.

Det er også uvisst hvordan det går med resten av Narmada-prosjektet og om indiske myndigheter vil greie å skaffe finansiering nok til hele prosjektet. NBA
hevder strømmen dammen skal produsere vil bli så kostbar at den aldri vil komme lokal produksjon til gode. Heller ikke kraftproduksjonen fra Maheshwar vil være særlig stor. I følge prosjektstudiene vil produksjonen gjennom store deler av året ligge på bare 82 MW. Dette skyldes lav vanntilførsel i de tørre delene av året. Bare i monsuntiden, to måneder i året, vil dammen kunne utnytte sitt potensiale på 400 MW.

NBA fortsetter kampen mot Maheshwar og Sardar Sarovar. Om de ikke greier å fjerne de allerede etablerte dammene, er det fult mulig de vil greie å stanse de som enda ikke er påbegynt. De berørte i hele Narmada-dalen er i dag organisert i motstandsbevegelsen. Det viser ikke minst den enorme mobiliseringen av 4000 motstandere nå i januar. Politiet hadde så mange å arrestere at de ikke hadde plass til flere enn halvparten i fengslene.

– Vi spør om vi bare er til for utviklingen av markeder for de mektige utstyrsleverandørene og de multinasjonale selskapene som Siemens og ABB, sier Alok Agrawal, en av kampanjelederne i NBA

– Vi må bestemme oss om staten tilhører folket eller selskapene, sa han i en pressemelding i etterkant av aksjonene mot Maheshwar.