Miguel Utreras
Rapporten De nye conquistadorene? SN Power i Chile: Vannkraftprosjekt på Mapuche-indianernes territorium ble lansert med seminar i desember 2007. Den redegjør for bakgrunnen for konflikten mellom SN Power og Mapuche-indianerne i Chile. Utover dette kritiserer rapporten SN Power for brudd på urbefolkningsrettigheter og et dårlig forarbeid. Hovedankepunktene er kjøp av vannrettigheter på territorium som urbefolkningen har hevd på, mangel av informasjon og fravær av deltagelse i beslutningsprosesser.
Til stede på seminaret var bl.a. representanter fra SN Power, Mapuche-samfunn i Coñaripe og Observatorio de Derechos de los Pueblos Indigenas (en chilensk menneskerettighetsorganisasjon). I den forbindelse ble det også avholdt møter med SN Power for å diskutere funnene i rapporten. Under seminaret og møtet i etterkant innrømmet SN Power at situasjonen var mer komplisert enn først antatt. De var innstilt på å gjennomføre grundige og fullstendige konsultasjoner med lokalsamfunnet, før de fattet en investeringsbeslutning.
Et resultat av møtene i Oslo var at partene kom fram til at det var nødvendig å få i stand et møte i Chile i slutten av januar 2008. Dette skulle foregå på Mapuche-indianernes premisser. For Mapuche-indianerne skulle det være en anledning til å kommunisere Mapuchenes synspunkter direkte til selskapet. Alle aktiviteter i området ble også innstilt inntil videre.
Første offisielle møte med Mapuche-samfunnene fra Coñaripe og Liquiñe
SN Power og ledelsen i Trayenko møtte Mapuchene samfunnene fra Coñaripe og Liquiñe i slutten av januar. Dette fant sted i Carririñe og 14 lonko (høvdinger), som utgjør flertallet av samfunnene i område, deltok. Målet med møte var å få fremlagt synspunktene til Mapuche-samfunnene på vannkraftprosjektene, samt deres egen utviklingsvisjon. Mapuche-samfunnene er opprørt fordi deres perspektiv og rettigheter ikke har vært ivaretatt av Trayenko og SN Power. Selskapene følger i det samme sporet som den chilenske statens holdning til urfolk i Chile, generelt. Mapuche-samfunnene føler de ikke har vært tatt med på rådslagning i vesentlige spørsmål som gjelder deres territorium og fremtid. Kravene i møtet med SN Power var at bedriften måtte avslutte sine prosjekter og at vannrettigheter måtte gis tilbake til Mapuchene. Mapuche-samfunnene som var representert i møtet vil ikke gå i dialog med Trayenko, fordi de ikke ønsker slike typer prosjekt på sitt territorium overhodet.
SN Power på sin side har ved flere anledninger uttrykt at de ønsker dialog med Mapuche-samfunnene. Selskapet har tatt til orde for at de ønsker å kunne informere mer tilstrekkelig om prosjektet og i prosjektet ta hensyn til lokalsamfunnene som er rammet. SN Power begrunner gjennomføringen av prosjektet med at de har interesser i Chile, knyttet til å utvikle mer vannkraft som landet behøver. Samtidig hevder selskapet at de besitter et sterkt sosialt engasjement og viser til at de har signert flere internasjonale avtaler. Mer konkret er det standardene til ”Global Compact”, ”International Finance Corporation” standarder og deres egne ”Corporate Social Responsibility” (CSR) normer.
To ulike synsmåter og ingen dialog
Situasjonen tydeliggjør at det er steile motsetninger. En viktig årsak er at internasjonale selskap investerer i stater, som i dette tilfelle er Chile, der det er lave standarder i forhold til i den vestlige verden. Det går utover urfolk og deres territorium. Grunnen er at kollektive rettigheter ikke er beskyttet i den nasjonale lovgivningen og at det ikke finnes systemer som kan regulere investeringer og prosjekter som virker inn på deres territorium og naturressurser. Urfolk er spesiell sårbare på grunn av en historie preget av undertrykking, og mange stater har fratatt gruppene store deler av deres territorium. Det har medført fattigdom og mangel på deltakelse i å bestemmelse urfolkenes egen utvikling.
I Chile har Mapuche-folk de seneste årene opplevd et sterkt press og en økende konflikt med staten. På samme tid har internasjonale selskaper truet deres territorium og kultur. På grunn av sterk liberalisering av naturresurser og mangel på konsultasjonsprosesser, har ikke utviklingsperspektivet til Mapuche-folket blitt hørt.
Tilnærmingsmåten til SN Power følger samme linje som den chilenske staten – der kommunikasjon foregår på selskapets premisser. Selskapet snakker om bærekraftig utvikling, skånsom teknologi og sosial engasjement – men dessverre er det som premissleverandør. Selskapet utrykker et ønske om dialog med lokalsamfunnet for å lytte til Mapuchenes behov og spørsmål. Dette framstår som hensynsfullt, men for urfolket er dette heller forbundet med utøvelse av makt. Det er nemelig ikke tatt hensyn til at urfolket selv skal ha kontroll over en slik dialog.
Selskapene er betraktet som ”utlendinger” og ”fremmede” på deres territorium. Strategien blir sett på som en ny-kolonisering med tilhørende maktovergrep, ved å invadere og kjøper naturresursene, for deretter å innføre ”dialog” på sine premisser. Det er altså en dyp mistillit. De Mapuchene som vil gå i dialog, og er mer pragmatiske, blir betraktet som svikere. Det har også medført intern splittelser mellom de ulike lokalsamfunnsgruppene.
Dersom urfolk ikke er med å bestemme hvilken type utvikling som er mest hensiktsmessig for dem, er det stor sannsynlighet for at disse prosjektene ikke vil utgjøre noe framskritt. Det er dokumentert at mange prosjektene som er igangsatt i Chile uten deltakelse av urfolket har medført betydelig desintegrering.
Mapuche indianerne forstår heller ikke at den norske staten, som står som eier at SN Power, ikke følger internasjonale standarder/rettigheter for urfolk. Den norske staten må komme på banen og ta sitt ansvar med å styrke urfolksrettigheter. Et første skritt på veien er å sørge for at selskaper eid av den norske staten får klare retningslinjer om å ivareta disse rettighetene, og at dette blir fulgt opp i praksis.
Denne saken framviser manglende kompetanse blant norske selskaper i urfolksspørsmål. I tiden som kommer tyder mye på at antallet konflikter vil øke, da mange av områdene med ubrukte naturresurser er befolket av urfolk.