Kristin Lauvstad Tufte
Ca. 10 % av landets befolkning har tilgang til elektrisitet, disse bor hovedsaklig i hovedstaden. Generatorene durer ellers i landet og diesel må importeres fra Kenya. For selv om oljen er en stor ressurs er det ikke raffineringsmuligheter i landet. Dermed må dette, i tillegg til det meste av andre nødvendige varer, importeres.
Sør-Sudan er ofte beskrevet som et land fullt av ressurser, både av olje, vann og jord. Ifølge visse utviklingsteorier kan man si at disse ressursene har bidratt til den langvarige borgerkrigen med Sudan. Borgerkrigen har også bidratt til at det fulle potensialet i ressursene forblir uutnyttet. Nilen renner gjennom Sør-Sudan, og allerede i 1981 begynte den første planleggingen av et vannkraftverk ved Fula Rapids. Ved Nimule ved grensen til Uganda er det også gode muligheter for utbygging. Men så begynte borgerkrigen og drømmen om et kraftverk ble lagt i en skuff. borgerkrigen gjorde at vannkraftplanene foreløpig ble lagt i en skuff.
Etter selvstendigheten i 2011, begynte investorene så smått å melde sin interesse. Norge har hatt langvarig samarbeid med Sør-Sudan, og det var også nordmenn som var med å utikle planen om Fula Rapids. [1] I en optimistisk artikkel i Bistandsaktuelt kommer det fram at planen er å starte utbyggingen av Fula Rapids allerede i 2015. Etter denne planen skulle det åpnes i 2017. Fula Rapids skulle bygges ut til 42 megawatt (MW), men har en kapasitet på cirka 150 MW. Både Norfund og Norges vassdrag– og energidirektorat (NVE) var involvert i disse planene.[2] Nå kan det virke som planene må legges på is .
Det er ikke tvil om at Sør-Sudan trenger elektrisitet. Spørsmålet er mer hvordan man skal sørge for en bærekraftig utvikling av elektrisitet i et land som ikke er ferdig med sine indre konflikter. En maktkonflikt mellom tidligere vise-president Riek Machar og president Salva Kiir har ført til blodige konflikter, hvor cirka. 900 000 mennesker har blitt drevet på flukt og cirka 3.2 millioner mennesker har akutt mangel på mat. [3] Etter fem måneder og over 10 000 drepte ble det signert en våpenhvile 9. mai 2014 i Addis Abeba, Etiopia. [4] Nå gjenstår det å se om presidenten kan la maktkampen hvile, og heller fokusere på å bygge opp landet.
For mer utdypende informasjon om sammenhengen mellom energi og utvikling i Sør-Sudan, les Kristin Lauvstad Tuftes masteroppgave om temaet.
[1] Bistandsaktuelt 30.09.13 http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/kraftdr%C3%B8mmen-l%C3%A5-i-en-skuff-i-32-%C3%A5r-n%C3%A5-starter-byggingen
[2] Reuters sett 13.05. 2014 http://www.reuters.com/article/2013/08/30/southsudan-power-idUSL6N0GV2V020130830
[3] Norsk Folkehjelp sett 13.05.2014 http://www.folkehjelp.no/Nyheter/2014/Soer-Sudan-Ny-stat-gammel-konflikt
[4] Aftenposten sett 13.05.2014 http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/–Begynnelsen-pa-slutten-av-krigen-i-Sor-Sudan-7562523.html#.U3IoXYF_v6E