Små løsninger på store energibehov

FacebookTwitter

Publisert på Bistandsaktuelts debattforum 20.12.2012

Guro Gjørven

Energy+ er Norges nye internasjonale energi- og klimainitiativ. Målet er å sikre energitilgang for alle innen 2030. Norge har allerede igangsatt energisamarbeid med Etiopia, Liberia og Kenya, der det bygges ut små vannkraftverk, solcelle- og geotermisk energi. Det finnes flere gode eksempler på Energy+ tiltak som kobler både klima- og energiutvikling på en unik og bærekraftig måte. Landene må ha nasjonale planer om energiutbygging og selv oppsøke Energy+ som et alternativ de er interessert i. Slik er vi et skritt nærmere å sikre faktisk interesse fra landenes side, og eierskap til prosjektet.

Energy+ har hittil inntatt en restriktiv holdning til store dammer og konsekvensene de har for miljøet og levekår for fattige. Vi håper stemmene innad i institusjonene som ønsker vind, sol- og geotermisk energi, fortsetter å nå frem. Den store utfordringen er at pilotlandene selv må ha et ønske om å avstå fra store damutbygginger.

Store, omstridte damkonstruksjoner

Norge har gjennom mange år hatt et omfattende energi- og utviklingssamarbeid med Etiopia. Landet er en av de raskest voksende økonomiene i verden i dag og har kontinentets nest største vannlager. Men det er ikke problemfritt å samarbeide med et autoritært regime. Når det gjelder menneskerettigheter og miljø er Etiopias historie med store damutbygginger dyster. Gilgel Gibe III, hittil den største damutbyggingen på kontinentet, er under utbygging. Opp til en million av minoritetsbefolkningen i Etiopia og Kenya vil oppleve alvorlige forandringer av miljø, fiskebestand og levebrød ved at Omoelvens strøm blir kraftig redusert og regulert.
En annen utfordring i samarbeidet med Etiopia er hvordan regimets autoritære og hensynsløse politikk kan føre til lite hensiktsmessig bruk av bistandspenger. Etiopia lanserte den gigantiske Grand Ethiopian Renaissance Dam (Milleniumsdammen) etter at NORAD hadde finansiert forstudier av to vannkraftverk, Beko- Abo og Mandaya. Disse områdene vil nå bli helt oversvømmet av Milleniumsdammen. Utredningene ble ubrukelige, mange penger svant hen for norske myndigheter. Vi må levere småskalaløsninger som er ønsket.

Bærekraftig samarbeid med autoritære land?

Etiopia er et regime preget av undertrykking og lukkethet som legger grunnlag for at maktovergrep og korrupsjon får gå upåaktet hen. Tidligere i høst ble de to svenske journalistene Johan Persson og Martin Schibbye sluppet løs fra et års fengsel i Etiopia. De var der for å skrive om internasjonal oljehandel i Ogade- regionen, som er preget av konflikt mellom opprørere og regjeringsstyrker. De ble fengslet av Etiopiske myndigheter for å ha oppholdt seg i det omstridte området og for å ha hatt kontakt med opprørergruppen ONLF.
Formålet var å finne ut om internasjonale selskapers oljevirksomhet har en negativ påvirkning på lokalbefolkningen. De kom frem til at denne regionen er så lukket at de som forsøker å vurdere dette ikke får tilgang til området. Hjelpeorganisasjoner er utestengt, kritikere og journalister blir kastet i fengsel.Nyikaw Ochalla – direktør for Anywaa Survival Organisation – Human Rights and Land grabbing Issues affecting Indigenous people in the Horn of Africa- støtter svenskenes synspunkter. Han mener at verken observatører eller kritikkere har tilgang til områder hvor myndigheters interesser utspiller seg fysisk, som områder for vannkraftutbygging, og menneskerettighetsbrudd pågår. Eller, de får kontrollert tilgang slik at kun mindre kritikkverdige forhold kommer til syne for observatører. Dette understreker hvor vanskelig det blir for Norge å få innblikk i samarbeidsprosjekter med Etiopia.

De svenske journalistene fortalte at de ikke fikk tak i noen nyheter utenfra i fengslet, men at de konstant hørte rykter om nye rekorder innen vanndistribusjon og om ”vannseire” for Etiopia. Etiopierne blir pumpet med propaganda. Kritikere av utbyggingen blir stemplet som terrorister og opposisjonelle og satt i fengsel under en nyere terroristlov. Slik benektes befolkningen tilgang til informasjon så de kan gjøre seg opp en mening og forandre sin livssituasjon. Jan Egeland i Human Rights Watch mener Norge stiller for få krav til korrupte og autoritære Etiopia nå når vi har tredoblet bistand til Etiopia mens svenskene har halvert den. Forskjellen mellom fattig og rik er enorm. Å gjøre noe med befolkningens avmakt til å kunne i noen grad forbedre sine liv bør være førsteprioritet for Norge.

Småskala for det fattige flertallet

I relativt autoritære samfunn, som Etiopia, får de fattigste sjelden oppleve den økonomiske veksten. Universell strømtilgang er grunnlaget for et bedre liv. Sosialt jevnere utvikling får flere ut i jobber som er viktige for stabil økonomisk vekst. Å skaffe strøm til en spredt befolkning som ikke er koblet til strømnettet gjøres best med desentraliserte løsninger som småkraftverk, i kombinasjon med sol, vind og geotermisk energi. Dette skaper minst mulig inntreden i levebrødet til befolkningen. De som bor utenfor strømnettet får billig strøm og hundretusener slipper tvangsflytting. Man minimerer sosiale og miljømessige skader som forårsakes fra store damutbygginger, som å ødelegge økosystem og matsikkerhetssituasjonen i svært sårbare land. Et annet problem er store klimagassutslipp ved forråtnelse av organisk materiale i reservoarer.

Energy+: Håp om ny samarbeidsform

FIVAS roser Energy+ for å være et progressivt initiativ hvor man kan komme nærmere balansen mellom økonomisk vekst, hensyn til fattige bønder, og ivaretakelse av miljøet. Vi håper og tror at Energy+ kan bli et forum for en ny måte å samarbeide med slike land på, hvor lokalbefolkningens behov står i førersetet. I I oktoberutgaven av bistandsaktuelt sier Heikki Holmås at omfordeling skal gjennomsyre hele den norske bistandspolitikken.
Utviklingsministeren har lagt frem tidenes største norske bistandsbudsjett, som Holmås uttrykker til Bistandsaktuellts oktoberutgave at han vil bruke til å flytte makt og penger i land hvor forskjellene er store. Sosial utjevning og tillit er nemlig essensielltfor økonomisk vekst, sier Holmås. Vi er enige, fordi det ikke hjelper med utviklingspolitikk som ikke forandrer på maktfordelingen i og mellom samfunn. Vi oppfordrer norske myndigheter til å helhetlig og kontinuerlig diskutere frem nye og bærekraftige løsninger sammen med mottakerlandene.