Øyvind Eggen

Mer enn 5000 mennesker satte opp en landsby ved dammen i mars i år. Det inkluderer nesten 4000 mennesker som er rammet av Pak Mun-dammen, og om lag 1000 som er rammet av andre damprosjekter. Siden da har de bygget opp et velorganisert samfunn av folk som har en ting felles; de mistet sine hjem eller arbeid som følge av dammen. Antallet som til enhver tid demonstrerer varierer, for folk flytter litt til og fra landsbyen. De som har arbeid, utfører det andre steder, og kommer tilbake i helgene. Men de fleste har ikke noe arbeid etter at de ikke lenger kan drive fiske, og de kan like godt bo ved dammen som andre steder. Landsbyfolkene som demonstrerer har liten erfaring med organisering, og jobbet hardt med å organisere demonstrasjonen i begynnelsen. Men de har klart å sette opp en velfungerende organisasjon med en rekke underkomiteer som har ansvar for forskjellige områder.

Myndighetene ignorerer dem

Myndighetene ignorerer lokalbefolk-ningens krav, og representanter for myneighetene har hevdet at demonstrasjonen er ledd i et forsøk på å styrte regjeringen. Den forrige regjeringen hadde lovet at folk skulle få sin erstatning, men regjeringen som sitter ved makta nå, har ignorert tidligere løfter. Selve damprosjektet eies og drives av EGAT, Electricity Generating Authority of Thailand, som ikke viser noen interesse for kompensasjonsspørs-målet. Verdensbanken, som finansierte prosjektet, nekter for at de har noe ansvar for kompensasjonen.

Tidligere løfter

Demonstrasjonen gjelder krav som er tidligere gitt som løfter fra den tidligere regjeringen. 3084 familier som drev med fiske, krever kompensasjon for at fisk har forsvunnet fra elva slik at de mistet sitt mat- og inntektsgrunnlag. Tidligere har noen av familiene demonstrert i Bangkok, blant annet utenfor regjeringshuset med støtte fra inntil 20.000 mennesker. Men landsbyene har ikke lenger råd til å reise til storbyen for å demonstere, forteller rådgiver Wanida Tantiwitthayaphithak til avisa The Nation.

– Det er langt til Bangkok (600 km), og vi har ikke penger til å reise dit, forteller han. Reisen koster noen få norske tiere.
– Her kan vi såvidt klare oss mens vi demonsterer. Vi kan iallfall finne noe fisk, plante noen grønnsaker på den nye elvebredden, og kanskje få noen småjobber, sier Tantiwitthayaphithak.

Dårlig forarbeid

Pak Mun var kontroversiell da prosjektet ble igangsatt, og flere land (men ikke Norge) gikk imot Verdensbankstøtte til prosjektet på grunn av de sosiale og miljømessige skadene. Verdensbanken hevdet i 1993 at “”if Pak Mun Dam does cause any changes in the fish community, the Department of Fisheries and Egat have several proven mitigation measures available to respond to any changes”. Påstanden var tatt ut av lufta, men ble svelget av beslutningstakere. Verdensbanken spanderte en million dollar på en fisketrapp som viste seg å være fullstendig unyttig. Nesten ingen fisk bruker fisketrappen, og de som har brukt dem, har blitt skadet. En ny “fiskeart” har dukket opp nedenfor dammen, og av lokalbefolkningen har den fått et navn som betyr “hodeløs fisk”.

Prosjektet har vist seg å bli en sosial og miljømessig katastrofe, noe Verdensbanken ikke ville innrømme da de finansierte dammen. Så sent som i juni 1998 hevdet Verdensbankens “Operations Evalu-ation Department” at tvangsflyttingen fra Pak Mun var blant de mest vellykkede blant Verdensbankfinansierte prosjekter, og at «there is no conclusive evidence of any impact … on the fish population.» Flere tusen arbeidsledige fiskere og familier som riktignok har fått fine nye hus, men som ikke lenger har arbeidsinntekt, tyder på en helt annen historie.

– Verdensbanken har ansvar

Et brev skrevet i mars i år av 27 grupper av lokalsamfunn og organisasjoner til Verdensbanken hevder at dammen «destroyed the Mun River, fisheries, and the way of life of people at Pak Mun… The World Bank is responsible for the destruction, cares only about itself and not about people, and the Pak Mun dam is development only for the World Bank.» I tillegg produserer prosjektet bare 20 prosent av de opprinnelig planlagte 136 MW, og i den tørre årstida gir det ikke mer strøm at enn at det bare såvidt er nok til å forsyne et enkelt kjøpesenter i Bangkok. Demonstrasjonen har iallfall oppnådd at fisketrappene endelig blir brukt til noe nyttig: demonstrantene bruker dem til å tørke klesvask på. Pak Mun-dammen er såkalt “focal dam” i Worlds Commission on Dams sitt studie av Mekong-bassenget, som skal ferdigstilles før årsskiftet.