Jonas Ådnøy Holmqvist

Protokollen er utformet av den Internasjonale vannkraftforeningen (IHA). Det er positivt at næringen ønsker å bidra til regulering og bedre intern praksis, hovedproblemet er at bærekraftprotokollen ikke er en standard, men et måleregime. FIVAS er bekymret for at HSAP skal overta som en førende internasjonal standard.

Verktøy for grønnvasking

Hydropower sustainability assessment protocol, kan på norsk oversettes til Protokoll for vurdering av bærekraft i vannkraft. Allikevel omhandler få av dimensjonene som måles miljøbærekraft. Det er derfor mulig å få en god score på ”bærekraftsvurderingen” selv med lav score på miljøhensyn. Protokollen er kritisert for å være et verktøy for grønnvasking, uten at selskaper møter reelle krav. HSAP ble promotert under Verdens Vannforum i Marseille. En håndfull selskaper er allerede med som partnere i initiativet, og IHA ønsker å få flere selskaper med, og også få stater til å anvende protokollen. Protokollen ble lansert i 2011, men den er ennå ikke tatt i bruk ut over pilotstadiet.

Ikke bindende, uten minimumsstandard

Den viktigste innvendingen mot initiativet til den Internasjonale vannkraftforeningen er at protokollen ikke er bindende eller innfører minstestandarder for planlegging, miljø og sosiale konsekvenser. Ut over løfter om å måle ett prosjekt i tråd med protokollen, er sustatinability partners – bærekraftspartnere, ikke avkrevet å levere på en minimumsstandard. Selskaper som velger å jobbe med denne målestandarden kan derfor smykke seg med miljøengasjement selv om deres prosjekter ikke følger anerkjente internasjonale standarder. Bransjen synes å være helt uforstående for en slik kritikk. Miljøorganisasjonen WWF, som deltok i utformingen av protokollen, håper at slik grønnvasking ikke vil forekomme, men deler bekymringen for at det er en mulighet. WWFs rasjonale for å være med i initiativet er at målingene, blant annet siden selskapene er bundet til å offentliggjøre dem, skal bidra til å løfte praksisen i feltet.

Undergraver World Commission of Dams

En annen viktig kritikk mot protokollen er at den ikke tar hensyn til prinsipper for vannkraftutbygging som utbyggere, berørte og sivilsamfunnet tidligere har blitt enige om. Protokollen undergraver prinsippene fra World Comission of Dams (WCD), noe alle store interessegrupper har tilsluttet seg. Utarbeidelsen av protokollen har i liten grad involvert berørte grupper, noe FIVAS har skrevet om tidligere. Viktige menneskerettighetsaspekter er ikke inkludert, og protokollen krever heller ikke at konsulenter må møte berørt befolkning i kartleggingsarbeidet.

HSAP som CDM-godkjenning

IHA har tatt til orde for at HSAP skal ha en rolle i godkjenning av prosjekter for karbonkreditter i den grønne utviklingsmekanismen, såkalt CDM-godkjenning. EU benytter i dag WCD som minimumsstandard for CDM-kvoter som tillates omsatt på det Europeiske markedet. Bruk av måleinstrumentet på et prosjekt garanterer ingen minimumsstandard, og virker derfor meningsløst å ha som inngangsbillett til CDM-finasnsiering. Dette er et godt bilde på hvordan HSAP kan brukes til å utkonkurrere andre bindende standarder, og slik svekke minstekravene til vannkraftutbygging.

Underlig ressursbruk

FIVAS ser med undring på en så stor bruk av ressurser på et ”bærekraftsverktøy” som kan ende med å senke standarden i bransjen. Et argument som har vært brukt for å ikke anvende WCD har vært at denne ikke er operasjonalisert. Dette fremstår som underlig all den tid det brukes mye tid på å utarbeide helt frittstående verktøy. Det svake fokuset på menneskerettigheter virker også utdatert når FNs generalsekretærs spesialrapportør, John Ruggies Framework for business and human rights, setter agendaen på andre felter.

Norge og HSAP

I en norsk kontekst hvor norske myndigheter har et relativt strengt regulerende regime, og hvor Statkraft følger internasjonale retningslinjer i sine utenlandsprosjekter, kan frykten for grønnvasking virke overdrevet. Statkraft er en viktig partner i HSAP, som en stor industriaktør blant de foreløpig relativt få bærekraftspartnerne. Selskapet bruker selv strenge internasjonale standarder, og en innføring av HSAP vil derfor neppe føre til legitimering av dårlig praksis hos dem. FIVAS mener likevel at all bruk av standarden fremmer dens posisjon på bekostning av bedre utarbeidede og bindende standarder.

Norad og Norge har hatt en sentral rolle i utarbeidelsen av protokollen, og vil muligens støtte en utbredelse av denne i afrikanske utviklingsland. FIVAS mener norsk innsats bør konsentreres på bindende standarder, og fortsetter å følge med på utrullingen av HSAP, og Norges rolle i samband med våre internasjonale partnere.