Christian Hillmann

Etter flere tiår med energioverskudd har Mosambik nå balanse i sitt energi-regnskap. For å tilrettelegge for økt industrialisering både i Mosambik og Sør-Afrika, må Mosambik øke energiproduksjonen med hele 20 000 GWh/år. En ny kunstig dam til vannkraft er planlagt ved Mepanda Nkuwa i Mosambik. Den vil ligge 70 km fra byen Tete og nå helt til foten av demningen ved Cahora Bassa. Cahora Bassa, som var omtalt i forrige nummer av Vann & Konflikter, ligger 60 km oppstrøms for Mepanda Nkuwa og regulerer sammen med demningen Kariba, Zambesi. I tillegg til at vannet fra Cahora Bassa nå vil bli utnyttet en gang til i Mepanda Nkuwa, kommer også vannet fra elven Luia til å bli regulert.

Dyrest siden frigjøringen

Selve demningen vil når den står ferdig rundt år 2010 være hele 445 meter lang og 101 meter høy. Byggingen av anlegget kommer til å sysselsette opp til 2900 mennesker, er estimert til å vare i syv år, og vil kreve oppføring av en liten by, vegnett og el-linjer. Når demningen står ferdig vil den til produsere 19,6 GWh/døgn og gi arbeid til 80 personer.
Myndighetene har startet markeds-føringen av prosjektet, blant annet ved å arrangere en konferanse for potensielle investorer. Hele prosjektet har en estimert kostnad på nesten to milliarder euro (det dyreste i Mosambik siden frigjøringen i 1974), og er følgelig en økonomisk utfordring for et fattig land som Mosambik (BNP på 4,5 mrd euro). Det norske konsulentfirmaet Norconsult bistår myndighetene i Mosambik med rådgivning på dette området. Norconsult har en egen avdeling i Mosambiks hovedstad Maputo og gir blant annet råd om finansiering av Mepanda Nkuwa.

1400 må flytte

På et tidlig stadium vedtok man å skrinlegge alternative utbygginger samt oppgraderinger av eksisterende vann-kraftanlegg langs Zambesi. Heving av vannspeilet i Cahora Bassa ble oppgitt på grunn av at bosetningene langs Cahora Bassa måtte flyttes. Utviding av kanaler for spillvann (som også ville ha ført til en delvis restaurering av flomregime nedstrøms) var foretrukket, men ble oppgitt siden det ble antatt å være ansvaret til eierene av Cahora Bassa, som er Portugal. Dermed må Mosambik finne alternative løsninger på energispørsmålet. Mosambik har forsøkt å kjøpe Cahora Bassa, men Portugal vil ikke selge før de får erstatning for alle utgiftene de har hatt på demningen.
I forbindelse med selve opp-demningen av Mepanda Nkuwa, sier forundersøkelser at minst 1400 mennesker må flytte. Disse vil miste alle rettigheter til grunnen permanent. Tradisjonelt har slike eksproprieringer foregått ved at de berørte har blitt tildelt nytt land, men dette vil nå bli vanskelig siden det tilgjengelige landbruksareal allerede er opptatt i Mosambik. Situasjonen kan som så ofte før bli den at det området myndighetene gir i kompensasjon er av så dårlig kvalitet at tradisjonelt landbruk rett og slett ikke er lønnsomt.

Utrydningstruede arter

Ved Mepanda Nkuwa er det registrert 74 arter av pattedyr hvorav åtte er utrydningstruet. Vannbøffel er truet på grunn av redusert forekomst av mangrovesump ved Zambesis utløpsdelta. Mangrovesumpen er avhengig av at Zambesi noen ganger går over sine bredder og legger store områder under vann. Antall vannbøffel ble redusert fra 55 000 i 1977 til kun 4000 i 1990. Ellers er både løve og den afrikanske elefanten registrert i området. Selv om ikke demningen direkte vil medføre konsekvenser for dyr, vil utvilsomt økt menneskelig aktivitet gjøre det. Disse dyra er avhengige av store sammen-hengende områder med tilstrekkelig forekomst av byttedyr. Både kraftlinjer og veier vil stykke opp dyras områder, hindre trekkruter og medføre en ytterligere belastning.
Når det gjelder fisk er Zambesi et meget rikt elvesystem. At konsekvens-analysene ikke nevner noen arter som utbyggingen vil få følger for, må man gå ut fra skyldes manglende under-søkelser. Det er svært rimelig å anta at det økologiske samfunnet i elven er tilpasset årvisse flommer både når det gjelder forplantning og næringssøk. En ytterligere flomdemping i Zambesi vil trolig redusere forekomsten av noen arter, øke mengden av andre, og utrydde en del arter. Hvilke følger dette vil gi både for fiskere langs Zambesi og for andre arter kan man for øvrig bare gjette seg til, så lenge problemet ikke er analysert i konsekvensanalysene. Det en gang så viktige rekefisket er imidlertid redusert til en brøkdel av hva det var, på grunn av Cahora Bassa-utbyggingen.

Utsatt lokalbefolkning

Det er bekymringsfullt at den uregulerte sideelven til Zambesi, Luia, vil inngå i Mepanda Nkuwa. Dette, samt at Cahora Bassa og Mepanda Nkuwa til sammen vil kunne holde tilbake en større mengde med vann, vil medføre en mer effektiv flomdemping av Zambesi. Vi har friskt i minne flomkatastrofen som rammet Mosambik februar/mars i 2001 hvor hele 553,000 mennesker ble berørt av vannmassene. Det paradoksale er imidlertid at det er fraværet av årvisse flommer som indirekte er årsaken til de store konsekvensene for lokal-befolkningen. Folkeøkning og en regulert Zambesi førte til en utstrakt bosetning langs elvebredden hvor man ikke lengre tok forbehold i tilfelle flom. Da langvarig regn plutselig og uventet satte inn og Cahora Bassa ikke klarte å holde alt vannet tilbake, var katastrofen et faktum. En begrunnelse for å bygge ut Mepanda Nkuwa vil være at man aldri mer vil se tilsvarende flom som i 2001.

Sesongbetont flom

Restaurering av elveløpet gjennom utslipp av sesongbetont flom ble først foreslått i 1982. På den tiden ble et slikt forslag avfeid som useriøst, for man kunne ikke sløse med verdifullt vann på den måten. I dag bruker derimot 29 land sesongvise flommer for restaurering av elveløp, ifølge World Commision on Dams. Mosambik mener imidlertid at en slik forvaltning medfører et tap av kraft på åtte prosent. Verdien av det landet ville tjene blant annet gjennom økt matvaresikkerhet og økt eksport av reker er ikke regnet ut, men det spørs om denne helhetlige tankegangen vil få gjennomslag hos de bestemmende instanser.