Frida Bengtsson og Anne Kjersti Narmo

En akutt strømkrise i Uganda har ført til en kraftig strømrasjonering for de få prosentene som har tilgang på strøm. Krisen har sitt utspring i en nasjonal energiløsning som i stor grad baserer seg på vannkraft produsert av to kraftverk ved Nilens utløp fra Victoriasjøen. Langvarig tørke i Øst-Afrika og overdrevent uttak av vann fra sjøen (se egen artikkel om Victoriasjøen) har ikke bare gitt Uganda en akutt strømkrise. En atskillig større og mer langsiktig utfordring er hvordan Uganda skal klare å forsyne strøm til landets 24,7 millioner. Veien dit er ikke store infrastrukturprosjekter som kun støtter de som allerede har strøm.

Situasjonen rundt vannføringen fra Victoriasjøen til Nilen har skapt forvirring om Bujagali-utbyggingen kan bli lønnsom. Kritikk fra frivillige organisasjoner og korrupsjonsanklager har lenge plassert prosjektet på hylla, tross president Musevenis stadige løfter om at byggingen skal settes i gang. All diskusjon fram og tilbake om Bujagali-prosjektet har åpnet bakdøren for Karuma-prosjektet. Fram til helt nylig har det blitt sagt fra Verdensbankens side at Uganda ikke kan bygge de to prosjektene parallelt fordi det ikke er behov for to store prosjekter. I utbyggingsplanen skulle Bujagali bygges først og deretter Karuma, i sammenheng med økende behov for vannkraft i landet. FIVAS fikk under sitt opphold i Uganda indikasjoner fra ulike hold, både private og statlige talspersoner som peker mot at prosjektene skal bygges samtidig.

Karuma-prosjektet: ”Norwegian tradition of construction”

Karuma Falls ligger helt på den østlige grensen til en av Ugandas viktigste nasjonalparker, Murchison Falls, og grenser i nord til det urolige distriktet Gulu hvor ”Herrens motstandshær” har herjet i to tiår. Selve området rundt Karuma Falls var fram til 1989 et viltreservat, men dette ble opphevet da strømmen av flyktninger fra konflikten i nord tiltok. Derfor er det spredte bosetninger av flyktninger i området, i tillegg til militær aktivitet på grunn av en strategisk viktig bro over elva hvor hovedveien går til nordområdene.

Kraftverket som planlegges ved Karuma Falls er et helnorsk prosjekt med Agder Energi i spissen for Norpak konsortium. Karuma blir ofte sammenlignet med det tidligere omtalte Bujagali-prosjektet. Karuma-prosjektet skiller seg likevel fra Bujagali på en del punkter der den største er forskjellen i konstruksjonen. I Karuma vil deler av elva legges i rør i grunnfjellet. Dette innebærer at man ikke kommer til å konstruere en demning, noe som er nytt i Uganda og som er uvanlig i utviklingsland. Det at konstruksjonen bygger på en norsk design, framheves ofte i Uganda som et kvalitetsstempel. De norske utbyggerne har dessuten basert kraftproduksjonen på mer moderate estimater over vannføringen i Nilen enn de høye estimatene (basert på observasjoner fra de siste 30-35 årene), som Bujagali baserer seg på.

Et stort problem i Uganda er at svært mye av strømmen blir borte på nettet. For å redusere tapet av elektrisitetsproduksjonen, planlegger utbyggerne å bygge et nytt strømnett til hovedstaden Kampala og en 30 MW linje til Gulu by i de krigsherjede områdene i nord.

Lokale holdninger til Karuma-prosjektet

Folk i området ved Karuma Falls er i hovedsak bønder som har bosatt seg som flyktninger i den senere tid. Norpak har de siste årene gitt kompensasjon til i underkant av 30 familier. Kompensasjonen var rent økonomisk, noe som reiser spørsmål om i hvilken grad prosjektet har fulgt anbefalinger til både damindustrien (ICOLD, IHA) og World Commission on Dams om at levekårene til de berørte familiene skal klart forbedres av prosjektet.

Det er i dag liten eller ingen lokal motstand mot utbyggingen. Området er et av Ugandas aller fattigste, slik at erstatning sammen med forhåpninger om jobb og lokal utvikling gjør at forventningene til prosjektet er store. Den ugandiske organisasjonen National Association of Professional Environmentalists (NAPE) er dessuten positive til prosjektet forutsatt at de norske utbyggerne holder det de lover.

Strøm for hvem?

Karuma ser ut til å være et bedre prosjekt og et klart bedre alternativ enn Bujagali. Karuma-prosjektet stiller likevel en del fundamentale spørsmål. Behovet for energi og strøm for å skape utvikling er essensielt, Uganda er ikke noe unntak. Som situasjonen er i dag skriker det offentlige, den voksende industrien og befolkningen i byene etter strøm. Samtidig står majoriteten av de fattige på landsbygda uten strøm. Hva innebærer da Karuma-utbyggingen? Strømmen som produseres i Karuma kommer til å koples opp mot det offentlige sentralnettet, der det i dag er en mangel på ca 180 MW av totalt 300 MW kraftproduksjon basert på vannkraft. Kravet om utbytte for utbyggerne gjør dessuten at strømmen bare blir tilgjengelig for de som kan betale for den. Det betyr i praksis at det bare er de som allerede har tilgang på det sentrale nettet, som får tilgang på strømmen.

Karuma: døråpner for ny type utbygging?

Designet på kraftverket ved Karuma og framstillingen av prosjektet som miljømessig bedre enn andre prosjekter kan også være døråpnere for flere utbygginger av større prosjekter langs Nilen. Man regner med at det finnes et potensial for 2-3000 MW langs den hvite Nilen. Tradisjonelt sett gir store vannkraftprosjekter utbytte for utbyggeren, som sjelden forpliktes til å levere strøm utover det eksisterende kraftnettet. Derfor vil store utbygginger langs Nilen være tuftet på økonomiske interesser som er lite forenlige med å gi den fattige befolkningen på landsbygda strøm. Victoriasjøens usikre framtid gjør også at energiløsninger basert på vann, dammer eller rør kan gå en dyr og uviss framtid i møte. Uganda og andre land i Sør trenger ikke store, dyre og usikre infrastrukturprosjekter i energisektoren. Befolkningen trenger fornybare energikilder som finnes der de bor og som de kan ha råd til å ta del i.