Tone Smith

I november 2002 ble Yangtse-floden “kuttet” ved byen Sandouping. Hittil har mer enn 640.000 mennesker måttet flytte. Ytterligere hundretusener av mennesker vil måtte flytte før fyllingen av reservoaret starter i april 2003. International Rivers Network (IRN) har bestilt en rapport fra en erfaren observatør ved Tre Kløfter-dammen. Rapporten viser store svakheter ved implementeringen av flytteprogrammene. IRN frykter at nye menneskerettighetsbrudd vil finne sted i forbindelse med de kommende tvangsflyttingene, og har derfor tatt initiativ til en internasjonal kampanje. Kampanjens mål er å påvirke eksportkredittbyråene som har gitt garantier og støtte, samt myndighetene i de samme landene, til å følge opp sin egen politikk i forbindelse med denne typen prosjekter. Tre Kløfter-prosjektet vil vise hva uttalte politiske mål og diverse retningslinjer er verdt i praksis.

Nåværende status for tvangsflyttinger

Prosjektet er også en test på Kinas politiske system. Lederen for migrasjonskontoret for de Tre Kløfter, Li Boning, uttalte i 1993: “Vårt mål er å sikre at de som må flytte vil få både bedre arbeidsforhold og bedre levekår. Kompensasjonen vi vil tilby er mye høyere enn de forventede tapene.” Ifølge øyenvitnerapporten har det ikke gått slik. Observatøren har gjort en rekke intervjuer med berørte mennesker i de fem fylkene som er sterkest berørt av utbyggingen. Den viser bl.a. at:
• De som allerede har måttet flytte, har fått en kompensasjon som er lavere enn gjenanskaffelseskostnaden for eiendommen deres, og de er tvunget til å kjøpe nytt husvære til en pris som er mye høyere enn de har fått i kompensasjon.

• De som måtte flytte fra landsbygda til byene ble lovet både ny jord og jobber, men verken jorda eller jobbene er lenger tilgjengelige. De som er blitt tilbudt ny jord som erstatning, har fått jord av dårligere kvalitet enn de tidligere hadde.

• 500.000 mennesker er blitt flyttet til andre områder i Tre Kløfter-regionen, mens 100.000 har måttet forlate regionen.

• Lokale myndigheter ser ut til å ha brukt en stor del av kompensasjonsmidlene til andre infrastrukturprosjekter. Penger som var avsatt for å betale kompensasjon er i stedet brukt til bl.a. hotellprosjekter og veier.

• Det er en utbredt oppfatning at lokale funksjonærer har brukt prosjektet som en mulighet til å fylle sine egne lommer. Mange tilfeller av underslag av kompensasjonsmidler er dokumentert.

• Ingen uavhengig klagemekanisme finnes, og politikken bak tvangs-flyttingene er det ingen åpenhet om.

• Politiet har brukt overdreven makt til å slå ned de mange protestene mot tvangsflyttingen. Tre Kløfter-prosjektet har blitt et undertrykkingsprosjekt med utbredte mennenskerettighetsbrudd. Enkelte har ment at den omfattende tvangsflyttingen knyttet til Tre Kløfter-prosjektet er en uunngåelig kostnad for å kunne modernisere Kinas økonomi. Prosjektet bidrar imidlertid ikke til å modernisere Kinas økonomi. Den lukkede beslutningsstrukturen og hemmeligholdt informasjon omkring prosjektet, gjør at de reelle økonomiske og sosiale kostnadene knyttet til prosjektet er og blir ukjente. Det flere kritikere av prosjektet forutså i 1989, ser nå ut til å skje: akselererende kostnader, korrupsjon, manglende gjennomførbarhet i tiltakene for flomkontroll og store problemer i forbindelse med tvangsflyttingene.

Vestlige regjeringer delvis ansvarlige

Byggingen av Tre kløfter-dammen kunne ikke vært gjennomført uten støtte fra internasjonale finansinstitusjoner. Verdensbanken har ikke villet støtte prosjektet, og heller ikke det amerikanske eksportkredittbyrået. Derimot er Tysklands, Sveriges, Sveits, Brasils og Canadas regjeringer, gjennom sine respektive eksportkredittbyråer, sterkt involvert i Tre Kløfter-utbyggingen. Til sammen har eksportkredittbyråene i disse landene støttet prosjektet med over 1,4 mrd. USD i kreditter og garantier. Alle disse landene har ratifisert FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som slår fast at ytringsfrihet er en menneskerettighet, og som også fastslår retten til fredelige sammenkomster. Videre har de forpliktet seg til å følge OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak, som fastslår at slike foretak – som inkluderer de som er involvert i Tre Kløfter-utbyggingen – respekterer de menneskelige rettighetene til de som blir berørt av foretakenes aktiviteter. I tillegg har landene i varierende grad vedtatt retningslinjer som er relevante for involvering av denne typen:

• Den tyske regjeringen har i sin koalisjonsavtale nylig blitt enige om at “undersøkelse av menneskerettighetsbrudd burde finne sted (…) i forbindelse med tildeling av eksportgarantier.”

• I 1994 uttalte den sveitsiske regjering i sine Nord-Sør-retningslinjer at den ved vurdering av eksportgarantier til fattige land ville legge “større vekt på styreevne og beskyttelse av menneskerettighetene i mottakerlandet.”

• Canadas ekportkredittbyrå hevder at det “verdsetter de menneskelige rettighetene og fremmer beskyttelse av internasjonalt anerkjente menneskrettigheter.”

• Sveriges eksportkredittbyrå har ingen menneskerettighetspolitikk, men ser for seg muligheten for å måle miljøkonsekvensene knyttet til ulike prosjekter, inkludert tvangsflytting og andre sosioøkonomiske konsekvenser, gjennom hele prosjektperioden. Hva kan gjøres? For å følge opp sine internasjonale forpliktelser og nasjonale retningslinjer eller uttalte politiske mål, må regjeringene i de fem ovenfor nevnte landene ta følgende skritt:

• De berørte menneskene må bli bosatt, kompensert og rehabilitert i henhold til felles internasjonale standarder. De som må flytte må i det minste kunne opprettholde sin tidligere levestandard. Siden de lokale myndighetene viser seg ute av stand til å løse disse problemene, må staten overta ansvaret.

• De statlige myndighetene må opprette uavhengige klagemekanismer for de som blir berørt av prosjektet. Folk skal ikke utsettes for undertrykking for å uttrykke sine meninger, protestere på fredelig vis eller for å kreve kompensasjon for sine tap. De som er blitt fengslet for fredelige protester, må løslates.

• Så lenge tvangsflyttingen ikke er løst i henhold til internasjonale standarder bør fyllingen av reservoaret utsettes. Flere Verdensbankstudier har vist at å iverksette tvangsflyttingen mens selve prosjektet blir bygget ikke er effektivt.

• De regjeringene som er involvert i Tre Kløfter-prosjektet burde etablere en tilstedeværelse i prosjektområdet i den kritiske perioden for å overvåke implementeringen av prosjektet og folkeflyttingen. Kinesiske myndigheter har invitert utenlandske eksperter til å overvåke byggestandardene ved dammen. De burde også invitere uavhengige konsulenter for å overvåke tvangsflyttingen.

For ytterligere informasjon om kampanjen, se www.irn.org