Elisabeth F. Olsen

Norske vannkraftubygginger i Sør er et samarbeid mellom offentlige institusjoner og næringslivet. Næringslivet har mottatt bistandsmidler og fått oppdrag fra NORAD, mens Garanti-instituttet for Eksportkreditt har stilt økonomisk og politisk risiko for næringsaktørene. Norske konsulentselskaper, utstyrsprodusenter, entreprenører og kraftprodusenter har på denne måten fått god drahjelp i internasjonaliseringsprosessen. NORADs motiv har vært å bekjempe verdens fattigdom, og vannkraftutbygginger har blitt sett på som et viktig skritt for å nå dette målet.

Samarbeidet mellom det offentlige og private har medført en viss offentlig kontroll av vassdragsinngrep. Av den grunn har de involverte aktørene i vannkraftutbyggingene måtte ta hensyn til prosjektområdets samfunn og natur – i alle fall i teorien. I praksis, dessverre, har man gang på gang erfart at menneskelige og miljømessige hensyn har blitt ofret til fordel for økonomiske fortjenester. I disse tilfellene, har FIVAS og andre organisasjoner kunne utøve press og kreve avbøtende tiltak fra offentlige institusjoner.

I dag opplever vi en endring i den finansielle arkitekturen ved vannkraftutbygginger i Sør. Anført av Verdensbanken, blir land i Sør mer eller mindre påtvunget å finne private løsninger for å få til en effektiv infrastruktur i landene. I tråd med privatiseringen ønsker også NORAD å dreie bistandsmidlene til energi bort fra selve vannkraftutbyggingene, og mot lovgivning, reguleringer og institusjonsoppbygging. I Uganda har NORAD gitt 5 millioner kroner til NVE for å være rådgivere i en lovendringsprosess i energisektoren. Lovendringen, som trådte i kraft i fjor, har åpnet for private investeringer i kraftsektoren i landet. I Vietnam støtter NORAD utarbeidelsen av en samlet plan for vannkraft i landet.

Den nye finansielle arkitekturen skaper nye utfordringer for miljø og samfunn i Sør, spesielt på to avgjørende måter. For det første medfører privatisering mindre offentlig kontroll av vannkraftutbygginger, og FIVAS frykter at kapital og økonomisk fortjeneste i enda større grad vil overskygge hensynet til miljø og samfunn. Men, privatiseringen innebærer også at næringsaktørene selv må stå ansvarlige når internasjonale lover og konvensjoner blir brutt i utbyggingsprosjekter. I disse sammenhengene må næringslivet tåle å stå på egne ben, ettersom de ikke lenger kan legge ansvaret over på NORAD eller Verdensbanken.

For det andre medfører NORADs nye satsningsområder i energisektoren mer dyptpløyende endringsprosesser i mottagerlandene. Erfaringsmessig har norske aktører vist svakheter i sine kvalifikasjoner til å kunne fremstå som “eksperter” ved vannreguleringsprosjekter i Sør. Når norske aktører skal bistå i grunnlovsendringer, kreves en kvalitativ forståelse av et annet lands kulturelle, sosiale, økologiske, politiske, økonomiske og historiske forhold. Hvis ikke ekspertene innehar den rette kompetansen, frykter vi at de negative konsekvensene kan bli katastrofale.
Det er med andre ord viktigere enn noen gang å overvåke vassdragsinngrep i Sør, og denne utfordringen er FIVAS klar til å ta.