FIVAS har besøkt Kihansi

FivasVannkraft

Arne O. Aasebø og Elisabeth F. Olsen

Strømrasjonering er for tiden et daglig problem i Tanzania, spesielt i hovedstaden Dar es Salaam. Dette ble vi konfrontert med under oppholdet vårt i Tanzania, både gjennom de daglige elektrisitetskuttene og de utallige oppslagene i media. Landets største vannkraftverk (Mtera) står med tomt magasin samtidig som Tanesco, det tanzanianske elektrisitetsselskapet, ikke har penger til å drive dieselkraftverket sitt i Dar es Salaam. Situasjonen har medført daglig strømkutt i hovedstaden, og påfølgende negative reaksjoner fra næringslivet og privatpersoner.

Strømrasjoneringen har også gjort situasjonen vanskelig for Tanesco. Kihansi er et av landets få kraftverk med fullt magasin, men produserer allikevel mindre kraft enn de har mulighet til, i et forsøk på å bevare den unike Kihansi-padda og økosystemet denne lever i. Kritikere i Tanzania ber om mer elektrisitetsproduksjon på Kihansi, samtidig som Tanesco har blitt pålagt av Verdensbanken å ha en minstevannføring for å forhindre utryddelse av den endemiske arten.

Strømkrisen har med andre ord satt stort press på vannkraftverket i Kihansi, og Kihansi-padda har likeledes blitt fremstilt som syndebukken for manglende elektrisitet i landet. I tanzanianske medier har det vært debatter omkring bevaring av padde versus mer elektrisitet. En annen viktig debatt som har pågått parallelt i media, er hvem som har ansvaret og hvem som skal betale for bevaring av padda i Kihansi. Mens donorene til Kihansiprosjektet i dag diskuterer hvorvidt de skal gi finansiell bistand til bevaring av padda, er det Tanzania som i dag betaler prisen for bevaringen som mer eller mindre er blitt påtvunget fra Verdensbanken.

Kihansi ligger i Sørvest-Tanzania, ca. 9 timer med tog fra Dar es Salaam. Vannkraftverket er lokalisert til Kihansi Gorge, en kløft der Kihansi-elva renner fra den skogkledde Eastern Arc-fjellkjeden og ned til de flate slettene. På sin vei danner elva flere større og mindre fossefall og det er i sprutsonen fra disse fallene at bl.a. den omdiskuterte padda “Kihansi Spray Toad” har utviklet seg og funnet sitt eneste leveområde.

FIVASs medarbeidere ankom Mlimba, den største landsby i prosjektområdet, med tog fra Dar es Salaam. Ettersom vi ankom på kvelden, var det ikke vanskelig å se at de omkringliggende landsbyene hadde blitt tilknyttet elektrisitetsnettet. Da vi senere tok området i betraktning på dagtid, kunne vi også se at området hadde dratt nytte av utbyggingsprosjektet på flere måter. I Tanzaniansk målestokk var veiene av god kvalitet, og helsestasjoner og skilter som minnet folk på å bruke kondom, ga et tydelig preg av helsetiltakene som har pågått i området. I det samme området har det også oppstått konsekvenser med mindre iøynefallende karakter. Anleggsarbeidet har krevd et tjuvetalls dødsfall på veiene og utbyggingen har medført spredning av malaria til områder som tidligere har vært foruten sykdommen. En del av helseprogrammet går nettopp på å minimalisere spredningen av malaria som utbyggingen medførte.

Regionen er preget av et enormt sletteområde hvor Kihansi-elva bukter seg i store svinger, og der små landsbyer ligger langs veien. I en liten åsside, der Kihansi-elva kommer ut på sletten fra fjellet, ligger boligfeltet som huser de prosjektansatte. FIVAS ble innkvartert i et av husene. Herfra kunne vi se det største fossefallet i Kihansi-elva og ane elvas løp ned gjennom Kihansi Gorge.

Da vi tok turen opp til demningen, kunne vi konstatere at reservoaret ikke er spesielt stort (oversvømmer 26,1 ha), men siden prosjektet er designet for “peak-mode” (kraftproduksjonen følger etterspørselen), fører det til at vannstanden endrer seg med 5-10 meter gjennom døgnet. I tillegg er det planer om, og det er sprengt ut tilførselstunnel for, to nye turbiner, for å dekke fremtidig økning i døgnetterspørselen for vannkraft.

FIVAS merket seg òg at ventilen som slipper gjennom minstevannføring, er dimensjonert for maks. 1,89 m3/sek, selv om konsesjonen forutsetter en minstevannføring på 7 m3/sek. Dette samsvarer med hva vi fikk bekreftet på den norske ambassaden, nemlig at driften er ulovlig ved at Tanesco ikke oppfyller krav som er satt til minstevannføring. Vannføringen i elveløpet nedstrøms demningen var tilsvarende moderat, og da FIVAS omsider kom seg ned til de mest utsatte områdene, med hensyn til paddenes leveområde, kunne vi ved selvsyn se at arealet som er direkte påvirket av vannsprut har minket dramatisk. Norplans driftssjef på Kihansi, Olav Vallevik, kunne fortelle at før driften kom i gang ble folk gjennomvåte idet de kom ut fra skogen, mens vi nå kom godt over halvveis inn på den åpne sletten før vi merket noe yr fra fossefallet. Vi kunne tydelig se det nye “vannskillet” på en stor stein, der halvparten var fuktig med tilhørende padder, mens den andre delen var tørr og uten padder. En miljøundersøkelse fra august 1999 bekrefter at paddas leveområde, dvs. område berørt av vannsprut, i gjennomsnitt er redusert med 98% på et halvt års drift. Da er det urovekkende at prosjektets kortsiktige miljøplan, som hovedsakelig innebærer avbøtende vanning av “sprutsonene” og miljøundersøkelser, skal vare ut 2001. I følge Norplan har den unike padda blitt observert i en av bielvene til Kihansi-elva. En sikker forekomst der, vil medføre at Kihansi i framtiden kan utnytter/tørrlegges i større grad.

I tillegg ble FIVAS guida gjennom hele kraftstasjonen, fra tilførselstunnelene og turbinene, via generatorene og omformingsmekanismer til det avanserte kontrollrommet. Vallevik understreket at idealet er å lage et topp vannkraftanlegg, men uten for mye nymotens teknologi med påfølgende avhengighet til donorlandene.Tanzania har seks vannkraftverk som genererer elektrisitet; Mtera, Nyumba ya Mungu, Kihansi, Kidatu, Pangani og Hale. I nær framtid er det planlagt to nye kraftverk for å bøte på Tanzanias kraftbehov. Vannkraftubygginger i Tanzania har imidlertid ikke vært problemfritt. Mtera-dammen, som er Tanzanias største, har for eksempel fordoblet malaria i området. I Pangani (som NORAD støttet), oppsto brukerkonflikt med bøndene som brukte elvevannet til irrigasjon. Resultatet var at vannet gikk til kraftproduksjon, mens bøndene oppstrøms ble skattlagt for vannet de brukte. Et annet stort problem er at magasinene ofte står tomme. Resultatet er negative miljøkonsekvenser, upålitelig kraftforsyning og misfornøyde kraftkunder.

Tanzania er plaget med tørke store deler av året og erfaringene viser at vannkraftutbygginger ikke alene kan bøte på landets kraftbehov. Tanzania har nylig utarbeidet en samlet plan for energi. Vannkraft inngår som en del av denne planen, men er i følge den norske ambassaden nedprioritert i forhold til gasskraft. Hensikten med den samlede planen er å løse Tanzanias kraftproblem på sikt. I tillegg diskuteres det hvorvidt Tanzania skal koble seg på elektrisitetsnettet fra Zambia, noe ambassaden tror ville ha løst mye av landets kraftbehov. Norske bistandsmyndigheter vil imidlertid stoppe støtten til vannkraftprosjekter i Tanzania, og heller støtte energisektoren gjennom institusjonsoppbygging og installering av elektrisitetsnett til rurale områder.

FIVAS tror norske bistandsmyndigheter tar et skritt i riktig retning ved å dreie støtten bort fra utbygginger og i framtiden fokusere på tiltak rettet mot lovgivning og forvaltning. Dette kan forhåpentligvis bidra til rettferdig fordeling og bærekraftig bruk av naturressursene. Suksessen vil uansett være avhengig av at lokale premisser blir tatt på alvor.