Guro Gjørven

Energy+ søker å oppnå en offentlig-privat finansiering. Næringslivet er dermed tiltenkt en svært sentral rolle i implementeringen, herunder også norske energileverandører. Vannkraft er en viktig del av Norges bistands- og utviklingspolitikk. Norge har lang erfaring med vann som energikilde på hjemmebane, og det vil trolig bli viktig i Energy+. Vannkraft promoteres som en fornybar energikilde som vil gi økt tilgang til elektrisitet, samtidig som landene kan eksportere strøm for å oppnå økonomisk vekst. Norge er spesielt opptatt av at dette vil kunne brukes til regionalt samarbeid om vannet, og slik redusere konflikter. Dette er gode og viktige argumenter. Men vi må være kritiske når vår ekspertise på vannkraft forflyttes til steder hvor samfunnsmessige forhold er annerledes. Større damutbygginger, særlig i tropiske strøk, har også en rekke negative konsekvenser. Det er derfor gledelig at norske myndigheter nå arbeider anbefalinger om hvilke retningslinjer som bør anvendes for vannkraft finansiert med norske offentlige midler. FIVAS følger spent med på dette og håper at det kommer tydelige krav til deltagende prosesser, miljøhensyn og rettferdig fordeling av energi.

Etiopia som pilotland i Energy+

Etiopia er tiltenkt en pilotprosjektstatus i Energy +, sammen med Maldivene. Etiopia er det landet i Afrika med mest vannressurser, og dermed størst potensial for vannkraftutbygging. 98 prosent av landets elektrisitet og strøm kommer fra vannkraft. En økt satsing på vannkraft vil gjøre landet enda mer avhengig av denne energikilden, og i konsekvens ytterligere sårbar for vann- og strømmangel under tørkeperioder. Landet har satt i gang gigantiske vannkraftprosjekter som både skal sikre innenlands strøm, og eksport. Norge er spesielt opptatt av at dette vil kunne brukes til regionalt samarbeid om vannet, og slik redusere konflikter. Det regionale perspektivet, strømutbygging og økonomisk vekst står sentralt i Norges retningslinjer for vannkraft som utvikling i regionen. Men strømmen kommer ikke de fattigste til gode, da strømnettet ikke når ut til landsbygda, der strømmangelen er størst. Etiopiske myndigheters vannkraftplaner vil skape mer vannkraft enn landet trenger, og mye vil gå til eksport. Det er derfor heller et spørsmål om rettferdig fordeling av strøm, enn mangel på den.

Stabiliserende eller ustabiliserende?

Det er også usikkert om vannkraftutbygging vil føre til regional stabilisering, det kan tvert imot føre til større regional konflikt mellom Etiopia og nedstrømslandene, spesielt Egypt. Etiopia har planer om et damprosjekt som er flere ganger større enn de noen gang før har gjennomført, dette prosjektet er noe pompøst kalt Millenniumsprosjeket/Renessansedammen. Etiopiske sivilsamfunnsorganisasjoner har uttrykt frykt over at prosjektet vil påvirke Egypt negativt, og slike forverre konfliktnivået i regionen.

Problematisk å samarbeide med autoritære myndigheter

Det er heller ikke uproblematisk å samarbeide med et land som styres av autoritære myndigheter. Ytringsfrihet og mulighet til å kritisere er nærmest umulig, og dette demokratiske underskuddet har flere ganger vist seg i vannkraftprosjekter, som har vært ødeleggende for natur og befolkning. Sveriges myndigheter, Verdensbanken og European Investment Bank har trukket seg enten helt, eller delvis, ut av etiopisk vannkraftutbygging. Også enkelte norske vannkraftfirmaer som SN Power, mener de etiopiske demokrati- og sikkerhetsforholdene ikke er gode nok for samarbeid om vannkraftutbygging. Hvis Norge involverer seg må det være med forbehold om strenge krav til forbedringer, vi må utøve innflytelse.

Negative konsekvenser av store dammer

Større vannreservoarer, særlig i tropiske strøk bidrar til betydelige utslipp av metangass, som følge av nedbryting av organisk materiale i oksygenfattig vann. De store dammene som bygges for vannkraft er også en massiv inngripen i naturen. Elvestrømmene endres, slik at de som er avhengig av elvas faste flom i forhold til fiske og jordbruk, i mange tilfeller mister sitt levebrød. Forstyrrelsen i den vante elvestrømmen kan gjøre at fiskebestanden synker, og tradisjonell vanning av beiteland ødelegges. Dette har skjedd under utbyggingen av Gibe III i Etiopia, som pågår nå, men som forsøkes stoppes av etiopiske og kenyanske, samt internasjonale organisasjoner. Ved å forstyrre elvens naturlige syklus vil urbefolkningspopulasjonen på 500 000 som livnærer seg av elven, miste eller få sterkt redusert sitt levebrød. Dette vil øke sult og konflikt samt sjansen for en enda verre matkrise i regionen.

Illustrasjon av GIBE III utarbeidet av BBC

Alternativer tilpasset virkeligheten

Etiopia er en av Afrikas raskest voksende økonomier, som ikke er avhengig av olje. Samtidig bor 83 % av befolkningen på landsbygda, og landet har en av de største husdyrbestandene i Afrika. Fattigdommen her er stor, mye større enn i byene. For at disse skal få et bedre liv, samt opprettholde jordbruket og styrke matsikkerheten i landet, er elektrisk strøm viktig. Småskala jordbrukere og husholdningshager forsørger 80 % av befolkningen i Etiopia. Det mest tilpassede for slike forhold har erfaringsvis vært småskala lokale dam- og irrigasjonsprosjekter, kombinert med solcelleovner. 80 % av landsbybefolkningen har ikke tilgang til moderne brennstoff, og den rurale befolkningen er svært mange steder ikke tilkoblet strømnettet. Forgiftning fra bruk av brennved er et stort helseproblem på landsbygda og har dødelig utfall. Dette går spesielt ut over kvinner, som ofte står for husholdningsarbeid. Kvinner, også unge kvinner, må dessuten bruke tid og krefter på å hente ved til brennstoff, i stedet for å skaffe seg utdannelse. Utbygging av større prosjekter for kommersielt bruk har bidratt til å neglisjere problemene på landsbygda.

Småskala løsninger og geotermisk kraft

En rapport fra etiopiske myndigheter fra 2006 vurderer utbygging av vindkraft som et middel mot avhengigheten av vannkraft. Et fransk vindmøllepark- prosjekt er allerede i gang. Eksperter fra Energy, Environment and Development Network for Africa mener at geotermisk kraft (energi utvunnet fra jordas indre) kan møte 10 % av landets energibehov. De mener også at installert kapasitet fra geotermisk kraft dekker det dobbelte av vannkraft, det vil si at 100 MW installert kapasitet geotermisk energi er like godt som 200 MW installert kapasitet vannkraft. Geotermisk kraft blir ikke påvirket av tørkeperioder, og er mer effektivt. En blanding av småskala lokalbaserte vannprosjekter, geotermisk – sol- og vindenergi kan gi en helhetlig forbedring av energiproblemer i Etiopia. Norske myndigheter bør være oppmerksomme på dette, og stille krav til Etiopia og egne prosjekter i henhold til disse behovene. Etiopiske myndigheter har uttalt at hvis flere utenlandske investorer stiller opp med geotermiske prosjekter, i stedet for vannkraftprosjekter, vil landet ta i bruk disse mulighetene.

Vannkraft og utvikling

Energy+ skal skaffe ren energi til alle, underforstått også de fattigste, samtidig som det skal være lønnsomt for private aktører. Storskala damutbygginger er et eksempel på en energikilde som ofte ikke når de fattigste. Kanskje vil utbredelsen av strømnettet gjøre de store damprosjektene tilgjengelige for befolkningen i Etiopia. Strømnettet bygges ut nå, men dette vil ta lang tid. En kjappere og mindre kostbar løsning er lokal og småskalabasert. Vi bør kontinuerlig fortsette å diskutere om norsk vannkraft er synonymt med en god utviklingspolitikk.