Eksportkreditter frem i lyset på Globaliseringskonferansen

FivasNorske aktører, Vannkraft

Birgitte Bøgh-Olsen

Under årets Globaliseringskonferanse inviterte FIVAS til et seminar om eksportkreditter. Til å belyse spørsmålet hadde FIVAS invitert Antonio Tricarico fra Campaign to Reform the World Bank og det internasjonale NGO-nettverket ECA-Watch, samt Johan Mowinckel, som er avdelingsdirektør i GIEK. I tillegg var også Tonje Folkestad i FIVAS en av innlederne på seminaret.

– Bra med dialog

Tricarico var positivt overrasket over at GIEK i det hele tatt ville stille opp på seminaret.
– Det ville aldri ha skjedd under for eksempel European Social Forum som ble arrangert i Firenze i oktober. Det er bra at vi kan komme i dialog på denne måten og at GIEK er villig til å diskutere med de frivillige organisasjonene, sier Tricarico.
I sitt innlegg la Tricarico vekt på den paradoksale situasjonen som de stats-eide eksportkredittbyråene skaper for mange lands myndigheter. De fleste vestlige eksportkredittbyråer har ingen eller svært svake retningslinjer for menneskerettigheter og miljø, og slik kan hensynet til et lands eksport settes foran andre utenrikspolitiske mål-setninger som fattigdomsbekjempelse, demokratibygging og bærekraftig utvikling. Tricarico sa at eksportkreditt-byråene ofte forsvarer seg selv ved å si at de er handelsinstitusjoner, ikke utviklingsinstitusjoner. De vil ikke innse at det er en utviklingseffekt knyttet opp til deres aktiviteter, og at denne effekten ofte er negativ, mente han.

Diskusjon om OECD-tiltak

Johan Mowinckel fra GIEK påpekte at GIEK faktisk har miljømessige retningslinjer for sine operasjoner. I 1998 utviklet de sine første miljø-retningslinjer, og i løpet av våren 2002 implemeterte GIEK de såkalte OECD Common Approaches. Tricarico pekte imidlertid på at disse retningslinjene ikke er gode nok – blant annet har de ikke minimumsnormer for ivaretakelse av miljøhensyn.
Mowinckel sa også at når Verdensbanken eller andre institusjoner med et utviklingspolitisk perspektiv er involvert i et prosjekt, vil ikke GIEK presse på for ekstra miljømessige eller sosiale vurderinger. Men GIEK vil ta mer ansvar når det ikke er andre offentlige finansinstitusjoner inolvert, særlig innenfor fiskeri- og vannkraft-næringene.

Gjeldsproblematikk

Tonje Folkestad fokuserte i sitt innlegg på Bujagali-prosjektet i Uganda. GIEK vil gi en garanti på over 500 millioner kroner til dette prosjektet, forutsatt at Verdensbanken også stiller med garantier og at Veidekke ikke blir funnet skyldig i korrupsjon. Hun påpekte at problemet med å gi eksportkreditter til et slikt prosjekt blant annet er at det vil sette Uganda i enda større gjeld dersom prosjektet mislykkes. I tillegg har Bujagali-prosjektet blitt kritisert for å ikke være miljømessig bærekraftig og for å gi negative sosiale virkninger.

Folkestad håper at seminaret på Globaliseringskonferansen kan være starten på en økt norsk press på eksport-kredittbyråenme og politisk ansvarlige.

– Flere frivillige organisasjoner var på seminaret, og vi fikk positive tilbake-meldinger fra både SLUG, Forum og Fremtiden i Våre Hender etter møtet, sier Folkestad, som håper at det nå vil være mulig å sette i gang en kampanje i forhold til eksportkredittbyråene.