Andrew Preston

NGOer har over lang tid oppfordret eksportkredittbyråene (ECAs) til å redusere støtte til vannkraft og fossilt brensel og heller fokusere mer på nye fornybare energiteknologier. I april i år avtalte medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjennom den såkalte Arrangement on Officially Supported Export Credits å gi finansielle insentiver for eksportkreditter til fornybar energi. Nedbetalingsperiodene skulle forlenges fra 12 til 15 år.

Subsidier skulle gis til sol- og vindenergi og geotermiske teknologier, men ordningen skulle også omfatte vannkraft. At vannkraft regnes som en fornybar energikilde er meget omstridt. De omfattende irreversible miljømessige og sosiale konsekvensene av store vannkraftprosjekter er godt dokumentert og man vet også at vannmagasiner i tropiske land ofte har større klimagassutslipp enn kraftverk basert på fossilt brensel. Bob Thomson i ECA-Watch forklarte det slik: ”Including hydropower in an attempt to encourage development of renewable energies turns a positive initiative into a Trojan horse for subsidizing large dams.”

NGOer protesterte mot inkludering av store vannkraftprosjekter i ordningen og argumenterte med at hvis vannkraft skulle inkluderes, burde det i det minste være en gjennomgang av retningslinjene som gjaldt for slike prosjekter og at disse bør være i tråd med anbefalingene fra World Commission on Dams (WCD) fra 2000.

Denne kontroversen førte til at subsidier til vannkraft ble utsatt i påvente av en avgjørelse om mulige nye retningslinjer for vannkraft. Den såkalte ekspertgruppen til land som deltar i Arrangement on Officially Supported Export Credits, som inkluderer Norges Garantiinstitutt for eksportkreditter (GIEK) og Eksportfinans, har fått i oppdrag å utrede i hvilken grad OECDs felles miljøretningslinjer[1] er tilstrekkelig for slike prosjekter. En avgjørelse om dette skal tas i november 2005.

På et to-dagers møte mellom ”ekspertene” i Paris i juni dreide diskusjonen seg om en mulig utvidelse av retningslinjene til å omfatte alle ti av Verdenbankens ”safeguard policies” istedenfor de tre som allerede gjelder for alle typer prosjekter. Det var også snakk om å referere til WCDs anbefalinger, men det var ingen stemning for å gjøre disse forpliktende.

FIVAS mener i likhet med mange andre NGOer at verken OECDs eksisterende retningslinjer eller Verdensbankens ”safeguard policies” er tilstrekkelige verktøy for slike prosjekter. En rekke utbygginger med svært alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser, senest i Laos i mars 2005 (se Vann og Konflikter 1/05) har blitt finansiert av Verdensbanken til tross for deres ”safeguard policies.” Disse unngår mange av problemstillingene som er knyttet til damutbygginger. Damindustriens[2] egne ambisjoner har ofte gått mye lengre enn Verdensbankens og viser hvor utdatert Verdensbankens politikk har blitt.

Det mest omfattende verktøyet er fortsatt WCDs anbefalinger. Disse tar blant annet bedre vare på rettighetene til berørte mennesker, involvering av lokalbefolkningen i beslutningsprosessen og behovet for vurdering av alternativer enn noen andre retningslinjer. WCD representerer dagens ”best practice” for vannkraftprosjekter. Det amerikanske eksportkredittbyrået, Ex-Im Bank, og det sveitsiske ERG refererer eksplisitt til Damkommisjonens anbefalinger i sine retningslinjer.

Det norske eksportkredittbyrået GIEKs miljøpolitikk sier ingenting om WCD. Nærings- og handelsdepartementet (som GIEK ligger under) jobber heller ikke aktivt for en forbedring av OECDs retningslinjer i tråd med disse. Foreløpig forholder Norge seg relativt passivt i diskusjonen som foregår. I juni 2001 redegjorde de norske myndighetene for sin respons til WCDs anbefalinger. Norge støttet hovedprinsippene i rapporten, men reserverte seg blant annet mot det som ble tolket som en oppfordring til for mye konsensus i avgjørelser om damutbygging. Etter en litt lunken mottagelse av rapporten i 2001, er de norske myndighetene fortsatt avmålte i sin holdning til WCDs anbefalinger.

Last ned rapporten utgitt av ECA-Watch i september 2005: A Trojan Horse for Large Dams

[1] 2003 OECD Recommendation on Export Credits and the Environment (den såkalte Common Approaches). Common Approaches skal etter plan revideres i 2006.
[2] International Energy Agency Hydropower Agreement, ICOLD Position Paper on Dams and Environment, International Hydropower Association Sustainability Guidelines