Birgitte Bøgh-Olsen

Etter en syv måneder lang rettssak ble det canadisk-registrerte selskapet Acres International i september funnet skyldig i å ha bestukket den daværende direktøren i Lesotho Highland Water Project (LHWP). Målet var å sikre seg kontrakter verdt åtte milliarder dollar i forbindelse med et stort vannkraft-prosjekt i Lesotho. Planen er at LHWP skal bidra med vannforsyning til byer og industri i Gauteng-regionen i Sør-Afrika gjennom en rekke dammer og tunneler.

Acres ble funnet skyldig i å ha betalt ut over 260 000 dollar, gjennom en agent, til den tidligere direktøren i LHWP. Direktøren har tidligere blitt dømt til 18 års fengsel for å ha mottatt disse bestikkelsene. Acres forsvarer seg med at de ikke visste at agenten drev med bestikkelser, men dette ble avvist av dommeren som en strategi for å dekke til korrupsjonen. Acres vil anke dommen, og sier at denne dommen – hvis den blir stående – vil øke risikoen til selskaper som involverer seg i prosjekter i utviklingsland.

Viktig dom

Acres International er det første av tre store selskaper som blir stilt for retten for korrupsjon i forbindelse med vannkraftprosjektet i Lesotho. Dommen mot Acres er viktig fordi Lesotho, på tross av at landet er svært fattig, har handlet der andre kun har snakket. Internasjonale utviklingsobservatører sier at dommen vil sende skjelvinger gjennom multinasjonale selskaper som tidligere har greid å unnslippe straff for korrupsjon fordi det er blitt fokusert på enkeltpersonene som foretok bestikkelsene i stedet for på selskapet som personen jobbet i.

Må svartelistes

Korrupsjonsskandalen i Lesotho har vært en pinlig affære for Verdensbanken, som startet opp vannprosjektet i Lesotho. Flere frivillige organisasjoner, blant annet International Rivers Network (IRN) og The Corner House, krever nå at Verdensbanken gjør alvor av sine egne løfter om å være hard mot selskaper som blir funnet skyldige i korrupsjon. Verdensbanken må nå fjerne Acres fra sin liste over mulige samarbeids-partnere, krever de.
Det er ikke bare i Lesotho at korrupsjon knyttet til damprosjekter har blitt pinlig for Verdensbanken. Også i forbindelse med Bujagali-prosjektet i Uganda har det kommet frem at utenlandske selskaper kan ha betalt seg til kontrakter. I denne saken er korrupsjonen knyttet til et norsk selskap. En ansatt i et tidligere datterselskap til Veidekke skal ha betalt ut ti tusen dollar til Ugandas tidligere energiminister Richard Kaijuka. Kaijuka ble senere visedirektør for Verdensbankens afrikanske kontor. Han fikk nylig valget mellom å gå frivillig fra denne jobben eller få sparken. Han gikk selv.

MIGA-garanti utsatt

Verdensbanken er også en bidragsyter til kraftanlegget i Uganda, gjennom blant annet lån til ugandiske myndigheter. Bankens behandling av den såkalte MIGA-finansieringen på 215 millioner dollar i politisk risiko-garanti, er utsatt inntil korrupsjonsspørsmålet rundt Bujagali er blitt klarlagt. Verdensbanken har nå forlangt full granskning av hva som har skjedd i denne saken, blant annet fordi Kaijuka ifølge VG har drevet intens lobbyvirksomhet for prosjektet mens han var i Verdensbanken.

Smal definisjon

IRN mener at korrupsjons-sakene i Lesotho og Uganda viser at det fortsatt er mange problemer forbundet med Verdensbankens måte å forholde seg til korrupsjon på. For det første bruker Verdensbanken en veldig smal definisjon av hva som er straffbare korrupsjonsforhold. Dette fører til at korrupte selskaper slipper unna. Verdensbanken kan i dag ikke svarteliste selskaper som driver med korrupsjon i Verdensbank-sponsede prosjekter med mindre selskapet har misbrukt bankens midler direkte. Dette var ikke tilfellet i Lesotho. Bujagali-saken viser også at Verdensbankens egen policy, for eksempel dens krav om å legge prosjekter ut på anbud ikke er sterke nok eller ikke blir fulgt. Korrupsjons-skandalene i Uganda og Lesotho viser også at Verdensbanken ofte ikke er oppmerksom på at korrupsjon finner sted i prosjekter der den er involvert. Dette kan indikere at Verdensbanken ikke bruker nok ressurser på dette problemet.