Den tapende part

FacebookTwitter
For xikrin-folket er elva selve livsåren. Fra elva får de vann, her bader de, fisker, vasker klær og navigerer. Belo Monte vil kutte vannveien deres til nærmeste by. Landsbyen har blitt lovet en bilvei, som ennå ikke har blitt bygget. Veier i regnskogen er forbundet med økende avskoging og flere inntrengere på urfolkenes områder, som ulovlige gullgravre og tømmermenn, foto: Marte Skaara
For xikrin-folket er elva selve livsåren. Fra elva får de vann, her bader de, fisker, vasker klær og navigerer. Belo Monte vil kutte vannveien deres til nærmeste by. Landsbyen har blitt lovet en bilvei, som ennå ikke har blitt bygget. Veier i regnskogen er forbundet med økende avskoging og flere inntrengere på urfolkenes områder, som ulovlige gullgravre og tømmermenn, foto: Marte Skaara

Marte Skaara

En ung oter har forvillet seg ut i Xingu-elva, en av Amazonas-flodens største sideelver. Ungen har ennå ikke blitt en erfaren svømmer og moras høye skrik høres fra elvebredden. Det flyr noen småfugler over vannflata; en langhalset lilla fugl sitter på bredden; gule sommerfugler flagrer rundt båten vår. Ellers er det lite dyreliv å se. Den massive regnskogen står som en grønn høy mur på begge sidene av Xingu.

Bak den grønne fasaden skjuler trærne et biologisk mangfold som er blant det høyeste i verden. Under vannflata i denne delen av elva svømmer skilpadder, delfiner og rundt 350 forskjellige fiskearter. To av dem finnes bare her i ”The big bend” – den store svingen i Xingu-elva. Denne 100 kilometer lange strekningen vil miste minst 80 prosent av vannføringen når selskapet som bygger gigantdemningen Belo Monte kutter Xingu-elva i to i høst.

11 urfolksområder rammes

Belo Monte vil bli verdens tredje største demning. En mindre demning skal stoppe elva og lede vannmassene inn i to kanaler som fører vannet videre via en kunstig innsjø til hoveddemningen Belo Monte, der vannet igjen renner ut i Xingus naturlige løp. Ingen vet hva som blir konsekvensene for livet i elva. Men Arara-folket som bor i Xingus store sving har allerede fått merke konsekvensene på kroppen.

I alt vil 11 urfolksområder bli berørt av prosjektet. Araraene er det urfolket som bor nærmest demningen. Medisinmannen deres, Leoncio, sier Belo Monte er det tristeste han har opplevd i hele sitt liv. Mens Belo Monte vil redusere vannstanden i den delen av elva som renner fordi landsbyen vil den oversvømme øyene hvor han høster medisinplantene. Ingeniørene fra utbyggerselskapet Norte Energia kom og fortalte ham at vannstanden vil forbli på det som er elvas naturlige nivå i tørkesesongen. Leoncio svarte at elva ikke har noe nivå.

Leoncio mener at ånden som lever i elva er avhengig av elvas flyt. Hver dag beveger ånden seg opp og ned Xingu-elva. Dersom flyten forstyrres tror medisinmannen ånden vil forsvinne. Ånden som lever i skogen vil klare seg. Selv om skogen skulle forsvinne, vil den kunne leve videre på fjellene. Men elvas ånd er avhengig av vannets naturlige variasjon mellom lav- og høyvann, akkurat som fiskene, delfinene og alligatorene. Alle vil lide, sier han.

Bestikker de unge

Selv om elva ennå renner forbi Arara-folkets landsby, og de både kan drikke vannet og fiske i elva, er ikke landsbyen den samme som den engang var. Leoncio fortviler over at Arara-folkets tradisjonelle kultur dør ut. Selskapet som bygger demningen har kjøpt de unge ledernes støtte. Innbyggerne blir bestukket med gaver som mat, diesel til båtene og noen nye bygninger. I fjor sommer stoppet rettssystemet byggingen av Belo Monte i ei uke, da retten slo fast at urfolkene ikke var blitt konsultert.

I dag vet ikke Leoncio hva innbyggerne i landsbyen hans ville svart dersom de skulle bli spurt om de er for eller mot demningen. Svaret er avhengig av hvor mye gaver de til en hver tid får av selskapet, mener han.

I stedet for å gi urfolkene skole- og helsetjenestene de var blitt lovet, har myndighetene i to år gitt kompensasjonen til urfolkene i kontanter. Pengene har skapt splid innad i landsbyene.

Før kompensasjonen startet var det 18 landsbyer i regionen, nå er det 37. De nye landsbyene fikk unge ledere som ikke var blitt valgt på tradisjonelt vis. Lederne tilbringer så mye tid i byen for å forhandle med energiselskapet at de mister tilknytting til landsbyene. I byen blir de tilbudt penger, biler og båter mot at de lar være å kjempe mot demningene.

Splittelse blant urfolkene

Midt i ”The big bend” strømmer ei sideelv inn i Xingu-elva. Langs denne elva bor Xikrin-folket. Før byggingen av Belo Monte startet var de fordelt i fem landsbyen. I dag er det åtte. Fire landsbyer vil kjempe mot demningen, fire vil ikke. Dermed har de sammen bestemt å la være å kjempe for å unngå ytterligere konflikt.

I en av landsbyene som ønsker å kjempe mot Belo Monte bor småbarnsfaren Mukuka. For noen måneder siden planla Xikrin-folket å okkupere demningen, men en av landsbyene trakk seg og dermed ble okkupasjonen avlyst. Men Mukuka vil fortsette kampen, og han er sikker på at de vil klare å stoppe demningen. Han har hatt trusselen om Belo Monte over seg fra han ble født. For 24 år siden samlet urfolkene seg for første gang for å protestere mot prosjektet. Møtet som samlet over 3000 mennesker gjorde at det daværende diktaturet i Brasil skrinla planene.

På dette møtet i 1989 var det Kayapó-folket som stod i fremste rekke. De har i årevis frontet motstandskampen og har klart å rette verdenssamfunnets oppmerksomhet mot Belo Monte. Men for et par år siden kom Kayapó-folket på kant med Xikrin-folket. For at de igjen skal kunne ta del i kampen må de bli kalt på av Xikrin-folkets ledere. Ekspertene mener det eneste som kan stoppe Belo Monte er at urfolkene forener seg og kjemper sammen. Lederne for Xikrin-folket vil ikke be om hjelp, men Mukuka har ikke gitt opp håpet.

– Det vil komme en tid da alle urfolkene vil forene seg. Mange sier at det ikke kommer til å skje, men jeg tror på gud og på at Belo Monte en dag vil stanse. Det er for mye ødeleggelse til at det kan fortsette, sier han.

Flere arter i vann og på land kan gå tapt

I den delen av elva som vil bli drastisk redusert av Belo Monte lever det opptil ti fiskearter man ikke finner noe annet sted. Forskerne vet om to bunnfisker som helt sikkert bare lever på denne strekningen. En av dem er den lille, stripete sebrafisken. Forskerne vet ikke hva som vil skje med disse fiskene, men fordi de er sterkt avhengig av det hurtigrennende vannet i svingens mange fosser og stryk er forskerne lite optimistiske på deres vegne. Hvor mange arter som vil dø ut med Belo Monte er det ingen som vet.

I huler langs elva lever innsekter og en flaggermus som bare finnes i dette området, og nedenfor Belo Monte ligger sandstrendene hvor skilpaddene legger eggene sine. Alle skilpaddene legger eggene sine på de samme strendene. Og det er forbi disse sårbare områdene at Belo Montes 18 turbiner skal fraktes. Elvebunnen her må sprenges bort for å gjøre plass til de store båtene.

Allerede sliter skilpaddene; demningen drar tusenvis av arbeidere til området, og arbeiderne øker presset på skilpaddene som er svært lette å fange og dermed lett havner på arbeidernes middagsbord. Utregninger viser også at avskogingen i regionen vil bli ti ganger så stor på grunn av Belo Monte og migrasjonen demningen skaper.

Forskerne er svært bekymret. Det er urfolkene også. Og selv om urfolkene som blir direkte påvirket av Belo Monte er passive i kampen mot demningen, er det andre urfolksgrupper som fortsetter krigen for å beholde sine områder og sin kultur. I vår reiste et helt fly med urfolk til Brasília for å protestere. Munduruku-folket bor ved en annen av Amazonas sideelver. Men de ser på kampen for Xingu-elva som sin kamp likevel.

Tilsammen planlegger Brasil å bygge over 60 demninger i Amazonas. For Mundurukuene betyr demningene slutten for urfolkene i Amazonas.

Marte Skaara er journalist og var på reportasjetur til Brasil våren 2013.