Dårlig vane er vond å vende

FacebookTwitter

Andrew Preston

Nam Theun 2 er kritikkverdig av to sentrale grunner. For det første innebærer prosjektet en lang rekke alvorlige risikoer som kan ha betydelige konsekvenser både for miljøet og for titusenvis av mennesker i prosjektområdet. Faren for tapt livsgrunnlag, økt fattigdom og ødeleggelse av økosystemer er stor og reell. Samtidig er det usikkerhet om inntektsprognosene og i hvilken grad inntektene skal brukes til fattigdomsreduksjon som Verdensbanken påstår.

I tillegg til at prosjektet i seg selv er svært farefullt, har selve prosessen som har ledet opp til Verdensbankens styrevedtak vært mangelfull. Til tross for gjentatte påstander fra Bankens ledelse om at man aldri har brukt så mye tid og krefter på å redegjøre for et prosjekt, er det langt mellom det som har skjedd og det som World Commission on Dams (WCD) har anbefalt.

WCDs anbefalinger fra 2000 gjør det klart at i enhver planleggingsprosess skal man først vurdere alle de ulike mulighetene for å oppnå målene eller behovene man har – i dette tilfellet behovet for strøm i nabolandet Thailand og inntekter i Laos. Dette har ikke blitt gjort. Verdensbanken har aldri produsert en studie som vurderer Nam Theun 2-prosjektet mot andre muligheter.

WCD sier videre at forstudier og analyser (som skal legge like mye vekt på sosiale og miljømessige faktorer som økonomiske og tekniske) skal gjennomføres og lokalbefolkningens samtykke sikres før man går videre med et prosjekt. En rekke studier som ser på miljømessige og sosiale konsekvenser er fortsatt underveis og selve byggingen var allerede i gang mange måneder før Verdensbankens godkjenning.

Med en slik framgangsmåte er det vanskelig å tro at Verdensbanken har endret kurs. Lærdom fra Narmada i India og Pak Mun i Thailand har gått Verdensbanken forbi, og nok en gang kommer miljømessige og sosiale faktorer langt i etterkant.

Utenriksdepartementet lovet at det ville gi saken ”en skikkelig behandling”, men til slutt var det kun USA, den største aksjonæren, som ikke ville stille seg bak prosjektet. Ved å gi sin støtte til prosjektet, har Norge og de andre landene forpliktet seg til å sørge for at de utallige løftene fra utbyggerne og Verdensbankens ledelse blir realisert. Hvis dette ikke skjer, vil Norge og de andre landene står ansvarlige for de alvorlige konsekvensene som kan følge.