Ingrid Nesheim

Høyesterett, Tribunal Supremo, bestemte seg i november for å stoppe prosjektet. Dammen er allerede bygget, men før damveggen kan lukkes og fyllingen av reservoaret starte, må ansvarsoppgaver være klart utredet og en handlingsplan for reduksjon av skadevirkninger må være utviklet i samarbeid med Embera-Katio-folket.

Den nordiske investeringsbanken (NIB) finansierer Urra-prosjektet med et lån på 73,2 millioner US dollar av totale prosjektkostnader 646 USD. Skanska er entreprenør. I tillegg til finansiering fra den nordiske investerings banken bidrar den svenske eksportkredittinstitusjonen EKN med garantier.

Urfolk sterkt presset

Urbefolkningssamfunnene ved øvre del av Sinú-elva har kjempet for anerkjennelse av territoriene sine de siste tjue år. Urra-prosjektet vil medføre neddemming av territorier de nylig har fått anerkjent som urbefolknings-territorier, og konstruksjonsarbeidet foregår like i nærheten av deres områder. Embera-Katio-folket er allerede presset av interesser utenfra som er ute etter verdifullt tømmer og jordbruksland. Stadig mindre skogsområder reduserer muligheten for å drive jakt. Fisk har derfor blitt den viktigste proteinkilden.

Som følge av vannkraftprosjektet har nå også muligheten for å fisk blitt redusert. De migrerende fiskeartene yngler i et område ovenfor dammen, og dammen er et effektivt hinder som bryter fiskenes migrasjon, og hindrer dermed reproduksjon. Damveggen ble konstruert i 1996, og reduksjonen av fiskebestanden har allerede gitt svært negative følger for befolkningens næringsgrunnlag og inntekt. For urbefolkningen er det også stor usikkerhet med hensyn til transportmuligheter. Tidligere brukte de elva som transportmiddel.

Lite informasjon

Det har kommet lite eller ingen informasjon fra utbyggerselskapets side, og når det har blitt gitt informasjon, har den kun omfattet informasjon om vedtak som allerede er fattet, som for eksempel bygging av dammen.

Tvilsomme bi-effekter

Hovedformålet med Urra er å generere elektrisitet, men i tillegg skal prosjektet bidra til drenering og lage jordbruksland av ti tusen hektar fra Lorica-sumpen nedstrøms, samt irrigere 150.000 hekter land og bidra til flomkontroll. Disse fordelene er derimot høyst diskutable. Uttørking av sumpen vil medføre skade for urbefolkningsgruppa Zenu, som er avhengig av fiske og jordbruk i et sesongmessig oversvømt land. Mangel på tidvis oversvømt land vil tvinge dem til å adoptere et irrigasjonssystem samt gjødsling som de ikke har finansiell kapasitet til. Et uavhengig studie fra 1987 uttaler at flomkontroll ikke vil være mulig (Alzate, A. et al (1987) “Impactos sociales del proyecto hidroelectrico de Urra”, Fundación del Caribe, Monteria, Cordoba, Colombia).

Grunnlovsstridig

Urra ble vedtatt like etter grunnloven av 1991, som beskytter tradisjonell livsstil hos urbefolkningssamfunnene samt deres rett til å ha felleseierskap. Urra ble vedtatt uten at en skikkelig miljøkonsekvensanalyse ble foretatt, og det er ikke utført noen handlingsplan for å redusere skadevirkningene for de berørte. Det er estimert at 5575 mennesker inkludert 122 fra urbefolkningsgruppa må flytte.

I strid med retningslinjer

Miljøretningslinjene til den Nordiske Investeringsbanken sier blant annet at målet ved miljøprosedyrer er å sikre at prosjektene finansiert av NIB har blitt vurdert med hensyn til miljø, og at alle relevante miljøpåvirkninger har blitt tatt inn i vurderingen av prosjekter finansiert av banken. Retningslinjene sier videre at ved å ta miljø med i vurderingen på et tidlig prosjektstadium kan potensielle miljøproblemer unngås eller minimeres, og kostnader relatert til miljøvern kan bli tatt med under vurderingen av andre kostnader og forpliktelser. I dette tilfellet er det langt mellom praksis og teori, bankens miljøretningslinjer er ikke fulgt.

Krever beskyttelse

Emera Katio-folket stiller krav om hjelp til å beskytte landet, de vil se konkrete planer for å unngå fremtidig «kolonialisering» og for å unngå avskogning. De krever bærekraftige alternativer for transport samt en alternativ matkilde. De ber om at selskapet arbeider sammen med dem om planene for utvikling, og planer for å redusere skadevirkninger.

Zenu-folket nedstrøms ved sumpen vil ha hjelp til å hindre at sumpen tørker ut ved lite nedbør. Dette kan bli utført via kontinuerlig utskraping av kanalene. De mener også at et treplantingsprogram rundt sumpbassenget vil hjelpe på lang sikt. De krever beskyttelse mot småbrukere og ønsker en garanti om legal eiendomsrett til landet. De vil også ha kontroll med bruken av kunstgjødsel nær sumpen for å hindre forurensning. De ber om at aktuelle planer og mulige alternativer må være offentlige.