Bujagalidammen

Jonas Holmqvist

Bujagalidammen er bygd over Bujagalistrykene i Den hvite Nilen i Uganda. Bujagali ligger mindre enn 10 kilometer fra Jinja hvor Den hvite Nilen renner ut fra Victoriasjøen. Dammen har en installert kapasitet på 250 MW, men både sivilsamfunn og donorer mener at det ikke er nok vann til å utnytte den fulle kapasiteten. Dammen ble åpnet i 2012 etter flere utsettelser.

Norsk involvering

Norske Veidekke skulle være hovedkontraktør for bygging av dammen på oppdrag fra det amerikanske selskapet AES. AES trakk seg imidlertid fra prosjektet, og Veidekkes involvering falt bort i 2003. Før AES trakk seg hadde prosjektet vært stanset i lengre tid på grunn av en flernasjonal korrupsjonsetterforskning. Veidekke ble etterforsket av norske Økokrim på etterspørsel fra amerikanske påtalemyndigheter. Et datterselskap av Veidekke skal angivelig ha betalt 10 000 usd til en tidligere energiminster i Uganda [les mer på VG og Development today]. I forbindelse med den norske innvolveringen var det også snakk om garantier fra norske GIEK.

Utbyggingen av dammen er finansiert av blant annet verdensbankens International Finance Corporation (IFC) og tyske KFW. Dammen ses av donorene som en showcase for hvordan stor vannkraft kan bygges ut i Afrika med donorstøtte til tross for alle problemene dammen har forårsaket og kritikken den har fått.

Kritikk av utbyggingen

Prosjektet er kritisert for å ødelegge miljø og for å ødelegge livsforhold for befolkningen i området. Utbyggingen har vært en problematisk prosess med storstilt korrupsjonsetterforskning av flere selskaper, flere inspeksjoner med påfølgende pålegg fra Verdensbankens Inspection Panel, kritikk av utilstrekkelige miljøstudier og en overestimering av produksjonskapasitet.

Flere arbeidere har store problemer etter skader de har pådratt seg under utbyggingen men får ikke kompensasjon av utbyggerselskapet. Arbeidere som ikke har fått kompensasjon for arbeidsskader har klaget inn utbyggeren til verdensbankens ombudsmann (CAO). [link til saken hos CAO, oversikt over CAO-saker på Bujagali]

Verdensbankens inspeksjonspanel er en av mange instanser som har kritisert tvangsflyttingene i prosjektet. Da FIVAS var i Uganda i 2011 hadde mange fortsatt problemer med manglende kompensasjon for dyrka mark og andre eiendeler og flere landsbyer hadde ikke fått nytt arbeid eller tilstrekkelig næringsgrunnlag. [les mer her  og her]

Utbyggingen er blant annet kritisert for mangelfulle miljøkonsekvensanalyser. Forekomsten av fisk i denne delen av Den Hvite Nilen er ikke fullstendig kartlagt. Dammen kommer også til å oversvømme flere øyer i strykene som er unike habitater for sjeldne fuglearter. I tillegg til å endre levekårene for liv i og rundt elva vil dammen ytterligere styrke avhengigheten av vann fra Victoriasjøen til kraftproduksjon. På den relativt korte strekningen fra Nalubaale og Kiira er det tilnærmet ingen vanntilføring i Nilen noe som gjør produksjonen helt avhengig av vannet i Victoriasjøen som tidligere har vært truet av synkende vannstand. De tre kraftverkene utgjør til sammen om lag 90 % av vannkraften i Uganda og 2/3 av kapasiteten totalt, så endringer i vanntilførselen vil ha enorme konsekvenser.

Hovedkonstruktøren av Bujagalidammen, italienske Salini, har fått mye kritikk blant annet for den manglende kompensajsjonen til arbeidere som har fått yrkesskader. Det har også vært mange dødsfall under utbyggingen. Salini er også en stor utbygger i Etiopia hvor de har stått bak Gibe 3 og sannsynligvis vil være konstruktør på Grand Renaissance-dammen.