Bujagali vil øke Ugandas gjeldsbyrde

Bjørn Ivar Fyksen

Kraftkjøpsavtalen (The Power Purchase Agreement, PPA) er en kontrakt mellom Ugandas myndigheter og utbygger-selskapet AES, og fastsetter Ugandas økonomiske forpliktelser ovenfor utbyggeren. Avtalen ble signert i 1999 og har tidligere ikke vært offentlig tilgjengelig. På bakgrunn av den informasjon som har vært tilgjengelig. har kritikere lenge hevdet at avtalen vil være usunn for Ugandas økonomi, og har krevd avtalen offentliggjort, noe Ugandas høyesterett innfridde i november i år. De uavhengige energi-ekspertene i indiske Prayas Energy Group har i den forbindelse foretatt en økonomisk analyse av kontrakten, som bekrefter mange av bekymringene. Gjennomgangen, som ble utført på oppdrag av International River Network (IRN), ble utgitt 20. november.

Må betale overpris

Prayas hevder i sin studie at prosjektet for det første er altfor dyrt. Kostnaden på 2,9 millioner USD per installert megawatt er over dobbelt så høy som et sammenlignbart kraftverk i India, der man finner en tilsvarende design som Bujagali. Inderne peker dessuten på flere uvanlige krav i kraftkjøpsavtalen, krav som er til ulempe for Uganda. Gjennomgangen av kontrakten viser at Uganda må betale en overpris på 280 millioner dollar i løpet av den 30 år lange kontraktsperioden, på grunn av de høye kapitalkostnadene og den ugunstige avtalen med AES.

– Dette viser at vannkraftverket dermed vil øke Ugandas gjeldsbyrde, isteden for å medvirke til utvikling. sier Peter Bosshard i IRN. Han sier videre at Verdensbanken har villedet offentlig-heten om de virkelige omkostningene av prosjektet. Istedet er det det private energiselskapet AES som er sikret en særdeles lukrativ avtale.

IRN og ugandiske National Association for Professional Environmentalists (NAPE) mener at Verdensbanken bør trekke tilbake finansieringsløftet på 225 millioner dollar, og istedet støtte utviklingen av alternative energikilder, som for eksempel jordvarme.

Utsettelse

De private selskapene har nå begynt å tape så mye penger på prosjektet at også de begynner å revurdere sitt engasjement. På grunn av korrupsjons-beskyldningen som er under etter-forskning (se Vann og Konflikter nr. 2/02), har Verdensbanken allerede satt en midlertidig stans for finansieringen. Før Økokrim, ugandiske myndigheter og USAs justisdepartement er ferdig med undersøkelsene av en påstått bestikkelse fra et av Veidekkes datterselskaper, kan ikke Verdensbanken gi en endelig godkjennelse. Dette gjør også at norske GIEK, samt andre lands eksportkreditt-byråer heller ikke kan godkjenne finansiering. Utbyggingen står dermed i stampe.

Trekker seg ut av Uganda

Informasjonsdirektør Kai Krüger-Henriksen i Veidekke, sier til Development Today at Veidekke forbereder seg på muligheten av at prosjektet i Bujagali aldri blir realisert, og de har allerede begynt å trekke ressurser ut av Uganda. Krüger-Henriksen sier også at Veidekke i fremtiden vil konsentrere seg om det skandinaviske markedet.

Seniorrrådgiver Arild Aasbo i GIEK sier til Development Today at deres holdning til prosjektet ikke er endret; de avventer beslutninger i Verdensbanken. Dermed avhenger mye av hva utkommet av Økokrims etterforskning blir.