Belo Monte fortsetter

FivasBrasil, Vannkraft

Kristin Lauvstad Tufte

Nylig bestemte høyesterett i Brasil at arbeidet på den kontroversielle dammen Belo Monte skal fortsette. Denne dommen endret en dom fra en føderal domstol, som tidligere bestemte at stoppet arbeidet på grunn av at lokalbefolkningen ikke har blitt konsultert om planene på forhånd.

Dammen ligger i elven Xingu, i delstaten Para i Brasil. Den planlagte kapasiteten er 11,223 megawatt (MW), hvilket vil gjøre den til det nest største damkomplekset i Brasil, og verdens tredje største i installert kapasitet, etter Three Gorges i Kina og Itaipu dammen på grensen mellom Brasil og Paraguay.

Formålet med dammen er å gjøre Brasil mer energiselvstendig, og erstatte bruken av fossile energikilder med fornybare kilder. Men dette er det en opphetet debatt om. Vannkraft er ikke uproblematisk for miljøet, og det kan ha økologiske ringvirkninger som kan ødelegge miljøet rundt elven. Dette gjelder spesielt i forhold til lokalbefolkningen, som har sitt livsgrunnlag knyttet til elven. Lokalbefolkningen er sårbar for endringer i elven, fordi de ofte får mat direkte fra elven eller på andre måter er avhengige av den I sitt livsgrunnlag. I tillegg vil det måtte flyttes flere tusen mennesker. I følge internasjonale rettningslinjer, må de som skal flyttes få en form for kompensasjon. Likevel skjer dette ofte ikke i praksis, og kompensasjonen er ofte mangelfull og dårlig tilpasset de berørte gruppene. Befolkningen som påvirkes av utbyggingen er urfolk, og har derfor i følge ILO konvensjon 169 og brasiliansk lov rettigheter som krever at de konsulteres før utbyggingen finner sted. Urbefolkning har utstrakt grad avråderett over eget territorium, og konsultasjoner skal blant annet forebygge konflikter om kulturelle verdier som vanskelig kan kompenseres økonomisk.

Vekten av argumentene skiller da mellom behovet for energi, og viktigheten av de tradisjonelle levesettene til urbefolkningen og betydningen av biologisk mangfold.

Den føderale domstolen stoppet konstruksjonsarbeidene på fammen fordi stammene ikke var konsultert i tråd med sine rettigheter. Det er ulike standarder og versjoner av reglene som regulerer utbygginger, men i mange tilfeller er det Verdensbankens standarder som er mest brukt. I Norge er det krav om at eventuelle berørte parter av energiutbygging skal bli hørt før bygging og vedtak har blitt tatt, såkalt fritt informert forhåndssamtykke. Dette kan forhindre store konflikter, som det nå har blitt i Brasil. Det er to steile parter mot hverandre, hvor tilnærming mellom partene virker umulig, og hvor det virker som svarer er enten energi eller bevaring. Hvis lokalbefolkningen hadde blitt mer hørt, hadde det kanskje vært mulig å få til begge deler.