Jørn Stave

Kværner har blitt tildelt et såkalt “Letter of Award” i Bakun-prosjektet i den malaysiske delstaten Sarawak. Den foreløpige kontrakten dreier seg om levering av turbiner til en verdi av 850 mill. kroner, og i følge Kværner-ledelsen vil den endelige kontrakttildelingen skje i løpet av høsten. Også Dyno Industrier og Alcatel la inn anbud på henholdsvis sprengstoffleveranser og overføringskabel, men disse har ikke blitt tildelt kontrakter.

Offentliggjørelsen av at skandinaviske selskaper involverer seg i det kontroversielle Bakun-prosjektet har vakt sterke reaksjoner. Allerede i en resolusjon av 18. april fordømmer EU-parlamentet hele utbyggingen, og kritiserer samtidig alle europeiske selskaper som legger inn anbud i prosjektet. I et brev til ABB-konsernet undrskrevet av miljøvernorganisasjoner fra over 20 nasjoner, anmodes selskapet om å trekke seg ut av prosjektet.

Lovstridig

Bakgrunnen for den sterke motstanden mot Bakun-prosjektet er -foruten de åpenbare økologiske og kulturelle ødeleggelsene- behandlingen av miljøkonsekvensanalysen (EIA). Utredningen ble regissert av utbyggerselskapet Ekran, og har blitt gjenstand for krass kritikk fra faglig hold. Blant annet blir det stilt store spørsmålstegn ved de seismiske risiko-analysene og ved de mangelfulle sosio-økonomiske konsekvensvurderingene.

Hovedankepunktet mot EIA er likevel de politiske manøvrene rapporten har blitt utsatt for. Først ble nemlig utredningen oppdelt, slik at godkjenningen og byggingen kunne settes fortere i gang. Deretter overførte landets miljøvernminister hele godkjenningsprosessen fra føderal til statlig myndighet, og til sist ble EIA godkjent før offentliggjøring. Alt dette medførte at tre innfødte gikk til sak mot utbyggerselskapet Ekran. Lenge ble den rettslige prosessen utsatt, men 19. juni falt det dom i saken.

Sensasjonelt nok kjente da Høyesterett prosjektet i strid med gjeldende miljøvern- og beslutningslovgivning. Konsekvensene av denne dommen var at Ekran måtte overholde “Environmental Quality Act, 1974” (innkludert paragraf 34A som krever at EIA offentliggjøres før godkjenning), og dermed at all utbygging som ble berørt av EIA måtte stanses.

I en kommentar til dommen uttalte SAM (Friends of the Earth Malaysia) at dette ikke bare var en stor seier for motstanderne av Bakun-prosjektet, men at dommen også ville endre hele miljøbevegelsens posisjon i landet. Utfallet av saken ble dog at Høyesterett noen dager senere besluttet at byggingen kunne fortsette mens anken ble behandlet. Dette skjedde etter kraftig press fra Ekrans ledelse og statsminister Mahathir. Det ble bl.a. påstått at utbyggerselskapet ville tape omlag 24 mill. kroner daglig hvis arbeidene ble stanset. Til gjengjeld ville de 9400 innfødte som planlegges tvangsflyttet ikke lide økonomiske tap, i følge Ekrans advokat.

Alternativer

Utbyggingsinteressene i Malaysia har hele tiden vært klar over de alvorlige miljømessige konsekvensene i Bakun-prosjektet, og har derfor uttalt at det ikke eksisterer bedre alternativer. Også Kværner benytter nå denne argumentasjonen.

– Alternativet til vannkraftverk var bygging av mange kullfyrte varmekraftverk, sier områdedirektør Per Berg i Kværner Energy.

Ingen i Kværner eller ABB ser ut til å kjenne til “Master Plan for the Power System Development of Sarawak” fra 1981. Der fins det konkrete planer om bygging av tre mindre dammer i Murum, Baleh og Pelagus, noe som utvilsomt vil føre til reduserte miljøkonsekvenser og til flytting av færre mennesker.

Fakta om Bakun-prosjektet:
• Utbygger: Ekran Bhd.
• Kapasitet: 2400 MW
• Høyde: 205 m
• Reservoar: 695 km2
• Forflytning: Ca. 9400 (urfolk)
• Skog: 80000 ha regnskog raseres (inneholder 105 vernede arter)
• Formål: Strøm til Kuala Lumpur. Dette medfører 670 km kabel til kysten, og deretter 650 km undersjøisk kabel under Sør-Kinahavet.
• Kostnad: 35 mrd. kroner