Vann på Globaliseringskonferansen

FivasVann og sanitær, Vannprivatisering

Andrew Preston

Parolen for åpningsmøtet var ”Vann er for liv – ikke profitt”. Med Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet som konferansier, fokuserte møtet på hvordan folkelige bevegelser verden over har klart å kjempe mot vannprivatisering og multinasjonale storselskapers overtagelse av vannforsyning. Vannministeren i Bolivia, Abel Mamani, som selv har ledet slike kamper i hjemlandet skulle være hovedgjest. Men dessverre måtte han avlyse i siste øyeblikk på grunn av forhandlinger i Bolivia med det multinasjonale vannselskapet Suez om å forlate landet.

Utviklingsminister Erik Solheim snakket om sin egen reise til Bolivia i august og møte med landets ungdom. Videre fortalte han om møte med Mamani og NGO-representanter i La Paz for å drøfte temaet retten til vann. Solheim talte også varmt for at Mamani bør komme til Norge så snart som mulig for å videreføre diskusjonene. Maude Barlow, styreformann i Council of Canadians og forfatter av boka ”Blue Gold”, snakket om hvorfor en internasjonal konvensjon på retten til vann er så viktig. Retten må til både for å sikre vannrettferdighet – menneskers tilgang til vann, men også for å bevare vannressursene fra et miljømessig perspektiv.

Det var også kortere innlegg fra Shalmali Guttal fra Focus on the Global South, Andrew Preston fra FIVAS og Amani Olubanjo Buntu fra Global African Congress i Sør-Afrika. Med flotte musikalske innslag fra Latin-Amerika og Vest-Afrika, ble temaet vann som menneskerett gitt en fin ramme under åpningen.

Senere i uka arrangerte FIVAS og LAG et folkemøte om retten til vann som bar tittelen ”Folkets domstol: folket stiller myndighetene til ansvar for brudd på retten til vann i Latin-Amerika”. Nesten hundre mennesker møtte opp tidlig på søndags morgen for å høre ”vitnefortellinger” fra Bolivia og Argentina beskriver kampen mot vannprivatisering i sine land. Disse ble utfordret av en skarp og vittig ”advokat”, spilt av Andrew Kroglund, og måtte forsvare sine synspunkter i tilegg til å foreslå en alternativ vei videre.

Elyzabeth Peredo, direktør for NGOen Fundación Solón i Bolivia, snakket først om erfaringene med vannprivatisering i Cochabamba, La Paz og El Alto. Hun kunne fortelle om prisøkningene, om hvordan de fattige var de første til å reagere og millionene av dollar brukt på juristregninger i kampen mot selskapet Bechtel. Fanny Pereiro fra den argentinske NGOen, Associación Civil por la Igualdad y la Justicia (ACIJ) fortalte om erfaringen med privatisering av vannforsyning i Buenos Aires. Det er et tilfelle med flere gjenforhandlinger av vannprisene, forurensing og søksmål fra selskapet mot de argentinske myndighetene.

Et annet viteutsagn kom fra Maude Barlow som påpekte at Latin-Amerika bør ha verdens høyeste per kapita vannfordeling. Men dette er ikke situasjonen på grunn av forurensning, klasseskiller som påvirker tilgang og privatisering. Oppskriftene for framtida var bl.a. å få vann ut av internasjonale handelsavtaler, forsvare vann som et menneskerett, sikre god forvaltning og offentlig styring. Elise Christensen fra FIVAS oppfordret norske myndigheter til å videreføre de gode intensjonene i Soria Moria-erklæringen bl.a. i form av aktiv støtte til en internasjonal konvensjon om retten til vann og samtidig stanse støtten til fond og tiltak som fremmer vannprivatisering.