Elise Christensen

I 2009 har vann vært en av de mest kontroversielle temaer i Kenya. Landet har opplevd den mest ustrakte tørkekatastrofen på over to tiår, 10 millioner mennesker har stått i fare for å lide av alvorlig sult, tusenvis av kveg har omkommet og nomadesamfunn har mistet sitt viktigste levebrød, vannrasjonering har blitt innført i alle større byer og kolera har nok en gang blusset opp i de fattige bydelene. Derfor har flere sivilsamfunnsorganisasjoner gått sammen om å kreve at retten til rent vann og sanitær blir tatt på alvor en gang for alle.
I 2008 manglet over halvparten av befolkningen i Kenya tilgang til rent vann. X% manglet tilgang på sanitær. I de såkalte slummene i Nairobi er situasjonen langt verre. Ingen vet helt hvor mange som bor i Nairobis tilsammen 120 slummer, men det er anslått at ca. 60% av Nairobis befolkning på 7 millioner mennesker bor i slummen og dessverre er vann- og sanitærtilgangen svært uoversiktlig og langt fra tilstrekkelig.# Bildene fra Kiberaslummen i den anerkjente filmen Constant Gardener har nok festet seg til manges netthinne og dessverre er filmen ingen overdramatisering av slummens brutale virkelighet.

Det sies at oppimot 70% av innbyggerne i Kiberaslummen er avhengig av uformell sektor for deres vanntilførsel, det kan være alt fra små, privatdrevne vannkiosker til velorganiserte karteller. For innbyggerne her er gjennomsnittlig forbruk av vann 16-20 liter per dag, i kontrast til WHOs offisielle anbefaling på 50 liter dagen og i kontrast til nordmenns gjennomsnittlige forbruk på 180 liter dagen liter dagen. Prisen på vann svinger med vannkrise, spekulasjon og rasjonering og det siste året har mange måttet ut med det tredobbelte av normalprisen for vann. Lorna fra Matareslummen sier: ”Vi er 20 familier som deler på en vannkran. Med vannrasjoneringen er det vann i krana bare en gang i uka. Dette skal strekke til for vårt vannbehov for hele uka. For det første – når skal jeg stå i vannkø når jeg jobber 12 timer dagen? Og hvor skal jeg lagre vannet når jeg bor på 12 kvm?”

Nedbørsmengder i Øst- Afrika gjennomgår nå større endinger enn noensinne. Ifølge en rapport fra Grantham Institute#, vil sosiale strukturer i mange afrikanske land i løpet av få år, være truet av effekter fra klimaendringer, som ikke bare er negative men som også er uforutsigbare. Ikke bare for lite vann, men også for mye vann er en utfordring for innbyggerne i slummen. Elver renner gjennom Kibera og fungerer som slummens avløpssystem. Med mye regn, blir elvene til gater og gatene blir til åpen kloakk.

Som et svar på krisen har kenyanske myndigheter satt i gang et omfattende miljøprogram for å ta vare på landets viktigste vannkilder. Samtidig har det internasjonale samfunn blitt bedt om å bidra med betydelige midler i nødhjelp, men bistanden lar vente på seg. Etter valgopptøyene i 2008 har myndighetene mistet viktig tillit både nasjonalt og internasjonalt og det er en utbredt oppfatning at den nåværende sultkatastrofen kunne vært håndtert bedre og til og med delvis forhindret hvis politikerne hadde hatt fokus på befolkningens beste. Eller hatt større fokus på fordeling. Lorna og hennes naboer i Matare betaler 10 ganger så mye for vannet som innbyggerne i de velstående bydelene i Nairobi. Rike bydeler betaler gjennomgående langt mindre for vannet per enhet og har opplevd vannrasjonering i langt mindre målestokk.

Ingen tvil om at Kenya er i en vannkrise, det er heller ingen tvil om at de aller fattigste lider mest, både på landsbygda og i byene, og det er bred enighet om at det finnes en politisk løsning på krisen. Derfor startet Blå Oktober kampanjen opp i Nairobi etter at den kenyanske vannaktivisten Marcy Kandenyekas besøk til Oslo under Blå Oktober i 2008. Marcy sammen med sin kollega Beverly Matemba har vært sentrale i organiseringen av Blå Oktober i Kenya.
– Hovedårsaken til at vi ønsket å arrangere Blå Oktober var for å styrke påvirkningskanalen for grasrotgrupper i Kenya. Hakijamii jobber med retten til økonomisk og sosiale rettigheter og vi mener at når befolkningen har kunnskap vil de kjempe for sine rettigheter selv, sier Beverly som i likhet med Marcy jobber i menneskerettighetsorganisasjonen Hakijamii. (Saken fortsetter under bildet.)

Organiserer seg for retten til vann

Etter mye og langvarig mobilisering gikk Blå Oktober kampanjen av stabelen 29. oktober 2009, med hele 6 organisasjoner og sosiale bevegelser i ledelsen; Nairobi People’s Settelments Network, Langata Water and Sanitation Network, Muungano wa Wanavijiji, Soweto Forum; Christ the King Church – Ecumenical Team Kibera; Hakijamii Trust .Tilsammen representerte de de fleste slummene i Nairobi – for første gang med et samlet politisk budskap nedfelt i et felles manifesto for retten til vann.

Kenyas første ”people’s water manifesto” retter krav til regjeringen, til Nairobi City Council, til det internasjonale samfunn og til lokalsamfunnene selv med ett mål: å oppfylle retten til vann og sanitær for alle innbyggerne i alle Nairobis slummer.#

Kravene er mange, iblant dem er: ”at den kenyanske regjeringen anerkjenner retten til vann i den nye grunnloven til Kenya”. Et utkast til ny grunnlov er for tiden ute på høring og Blå Oktober organisasjonene vil nå presse for at grunnloven skal inkludere klare garantier for at retten til vann og sanitær blir oppfylt.

Ingen tror at retten til vann og sanitær vil bli oppfylt i en håndvending. Til det er mistilliten og skuffelsen over politikernes manglende handlekraft for stor. Men mest av alt har blå oktober kampanjen gitt innbyggerne i noen av Nairobis fattigste strøk troen på sin egen handlekraft, sine egne krav og rettigheter.

Beverly forklarer: ”Blå oktober har bidratt til utrolig mye positivt. Blant annet var det en bragd i seg selv at de lokale gruppene for første gang fikk erfaring i å organisere en kampanje og praktisere politisk påvirkning. En annen suksess er selvsagt utarbeidelsen av et people’s manifesto for vann og sanitær som har et sterkt budskap og som blir et viktig dokument nå i forhandlingene om Kenyas nye grunnlov. Sist men ikke minst har Blå Oktober vakt flere organisasjoners interesse og flere og flere ønsker å delta. Så til neste år kan Blå Oktober blir enda større og med enda flere deltakere!”

Utdrag fra krav i People’s Water Manifesto vedtatt under Blå Oktober i Nairobi:

Til myndighetene i Kenya:

At den kenyanske regjeringen anerkjenner retten til vann i den nye grunnloven til Kenya og garanterer for at alle innbyggere har tilgang på minimum 50 liter vanner dag for å sikre det daglige behovet for hver kenyaner.

At myndighetene vedtar et lovverk som gir befolkningen mulighet til å ansvarliggjøre
vannleverandører. Kenyanske myndigheter må også styrke institusjoner som kan holde nasjonale
og lokale myndigheter ansvarlig i forhold til oppfyllelsen av retten til vann.

At kenyanske myndigheter garanterer at vannprisene ikke stiger i de uformelle boområdene (slummene), selv ved nasjonal vannmangel. Vann skal ikke koste mer enn 2 shilling (ca 2 øre) for 20 liter.

At myndighetene i Kenya støtter de fattigste husstandene for å sikre at alle har god tilgang til sanitærløsninger.

Til det internasjonale samfunnet:

At bistand til vann og sanitærløsninger må økes.

At det internasjonale samfunnet må støtte Kenyas arbeid med å oppnå Tusenårsmålet om rent vann og sanitærløsninger og bidra til redusere ulikheter i vanntilgang.

Økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i deres arbeid for å fremme folks mulighet til å på forsvare og kreve sin rett til vann og sanitær.