Et tilbakeblikk på verdens vannforum og motforumet

FacebookTwitter

Jørgen Eiken Magdahl

Ett av høydepunktene for FIVAS var den vellykkede lanseringen av rapporten: ”From privatisation to corporatisation – Exploring the strategic shift in neoliberal policy on urban water services”. Over hundre personer deltok på lanseringen på det alternative forumet. FIVAS har dessuten fått mange positive tilbakemeldninger på betydningen av rapporten og temaet den tar opp. I korte trekk analyserer rapporten den strategiske utviklingen innen nyliberal policy for vanntjenester i utviklingsland, fra en privatiseringsmodell til såkalt selskapisering. Det vil blant annet si reformer der nyliberale styringsprinsipp blir innført innenfor offentlige vanntjenester. Rapporten ble også lagt fram på et foredrag som omhandlet vannstudier, i tillegg til en avsluttende plenumssesjon som drøftet strategien videre med hele 300 tilhørere. Dette var særlig viktig ettersom en av hovedkonklusjonene i rapporten er nødvendigheten av at den internasjonale strategien mot nyliberale vanntjenester oppdateres og justeres. Hittil har strategien nemlig primært konsentrert seg om privatisering, og bør dermed vie mer oppmerksomhet til selskapsiering – slik at den forholder seg til utviklingen som har skjedd.

En demonstrasjon med 2000 deltagere satt punktum for det alternative vannforumet lørdag 17 mars. Hovedparolen var ”Water for life, Not for Profit”. Totalt fulgte 4000 vannaktivister fra hele verden foredragene, diskusjonene og strategimøtene på FAME fra (14. – 17. mars). Selv om temaer som vannkraft og landbruk ble tatt opp, vil det nok likevel være riktig å si at hovedvekten lå på ulike spørsmål knyttet til vann- og sanitærtjenester. Framfor alt viste FAME at den internasjonale vannbevegelsen står samlet for å bekjempe nyliberalisme og fremme konstruktive alternativer. Suksessen til FAME er et utrykk for en aktiv og sterk bevegelse, som hovedsakelig bidrar med internasjonal solidaritet til lokale kamper, og arbeider for å påvirke global policy.

Dette står i kraftig kontrast til Verdens vannforum, som er svekket. Sammenlignet med det forrige Forumet i Istanbul var det stor nedgang i antall deltagere – kun en tredjedel så mange deltok. I tillegg var ministererklæringen svært svak ettersom ”retten til vann” ble utelatt, noe som motarbeider FNs anerkjennelse i 2010 av at det er en menneskerettighet. Norges utenriksdepartement hadde på forhånd klargjort at de verken aktet å delta på Forumet eller signere minisererklæringen. Forumet og dets legitimitet vakler, og motstanden er sterkere enn noensinne.