Å endre strømmen: Vannbevegelsene i Latin-Amerika

FivasVann og sanitær, Vannprivatisering

Cecilie Hirsch

I august 2008 møttes representanter fra over 15 latinamerikanske land i Cochabamba, byen der den kjente vannkrigen fant sted i år 2000. I løpet av de ti siste årene har et globalt nettverk av vannbevegelser kommet sammen for å dele erfaringer og støtte utviklingen av offentlige og lokalsamfunnsbaserte alternativer når det gjelder vannforvaltning, noe dette seminaret var et godt eksempel på. Seminaret ”Vann: et felles gode, offentlig forvaltning og alternativer” ble organisert av Red Vida – et nettverk av organisasjoner i Nord- og Latin-Amerika og det europabaserte Reclaiming Public Water Network.

Tilstede var representanter fra fagforeninger, offentlige vannselskaper, lokale vannkomitéer og vannkooperativer, NGOer og rettighetsorganisasjoner. I løpet av tre dager ble erfaring og kunnskap utvekslet og nye forbindelser knyttet mellom aktivister, myndigheter, akademikere og operatører for å jobbe sammen for utvikling av alternative vannsystemer.

Utfordringer ved offentlig forvaltning

Under seminaret ble de siste årenes kamp mot privatisering evaluert og alternativer presentert med en kritisk refleksjon rundt hva som menes med fellesgoder og hva som er offentlig. I Latin-Amerika har offentlige selskaper blitt tatt tilbake av folket, men uten at disse har klart å leve opp til forventningene og kravene fra mobiliseringene. Kampen er ikke ferdig når selskapet er tilbake på offentlige hender. Korrupsjon, finansiell svakhet, juridiske rammeverk og offentlig politikk har skapt utfordringer på veien. Målet er en offentlig forvaltning som sørger for deltakelse, lokalsamfunns kontroll, mulighet for påvirkning fra brukerne og sosial rettferdighet. Under seminaret ble det lagt vekt på viktigheten av å forme og utvikle gode mekanismer for sosial kontroll og demokratisk overvåking av hva som skjer i de offentlige selskapene.

Diskusjoner gikk på betydningen av de ansatte i vannselskapene, fagforeninger og arbeidernes posisjon, deltakelse fra brukerne, ny tilpasset teknologi og tradisjonell kunnskap, og åpenhet rundt både informasjon og økonomi. Det var sterk enighet om at offentlig politikk må skape en opplevelse av eierskap, og sosial deltakelse er essensielt for overvåkning og kontroll av selskapene. I tillegg har alle et ansvar for å ta vare på økosystemer og vannkilder. Bånd skal skapes mellom akademikere, sosiale grupper og tekniske eksperter med en rettighetsbasert tilnærming.

Fire temaer ble behandlet i detalj: privatisering av vannkilder, privatisering av vannforvaltning og offentlig-private selskaper, utfordringer ved offentlig forvaltning av offentlig-offentlig samarbeid. Offentlig forvaltning ble definert som et system av aktører (statlige, kommunale eller lokalsamfunns aktører, borgere eller nettverk) som forvalter et felles gode i fellesskapets interesse med mål om økologisk bærekraft og sosial rettferdighet. Demokratiske prinsipper må sikres. Det må være åpenhet i forvaltning der solidaritet står i fokus.

Offentlige tjenester skal drives uten profitt siden de ivaretar felles goder. For å forbedre tilgang til vann for alle må ansvaret også være delt med lokalsamfunnene selv, mens staten alltid må være ansvarlig for investeringene. Vann bør være subsidiert slik at de rike betaler mer og overskudd reinvesteres. Sosial kontroll og deltakelse er nødvendig for å adressere sosiale behov. Deltakelse er en form for overvåkning og mobilisering, samtidig som det kan skape en opplevelse av eierskap. Juridiske rammeverk må videre beskytte tradisjonell forvaltning i lokalsamfunn.

Offentlig-offentlig samarbeid

Et av målene for konferansen var også å diskutere, legge til rette for og fremme offentlig-offentlig samarbeid i Latin-Amerika. I løpet av seminaret ble et register opprettet der organisasjonene og de ulike aktørene la frem hva de kan bidra med for andre og hva de selv trenger. Slik skal nye samarbeid utvikles, basert på utveksling av informasjon, erfaring og kunnskap. Organisasjonene vil jobbe med bakgrunn i tre lærdommer: 1) vannpolitikk kan hindre gode prosesser 2) forpliktelse fra sivilsamfunnet er nøkkelen og eneste garanti for å få det til å fungere 3) hver lokale kontekst er ulik med ulike kulturelle, geografiske og økonomiske forutsetninger.

Les mer i heftet som ble laget basert på diskusjonene på seminaret og med artikler fra vannkamper over hele Latin Amerika: Changing the flow. Water Movements in Latin America. Ta kontakt med FIVAS for en kopi av heftet eller last den ned her.