Etter at Norge og mange andre land gjennom Kyoto-protokollen har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser, trengs satsing på energikilder som ikke truer klimaet på jorda. Vannkraftbransjen øyner en nisje blant annet i Kyotoprotokollens Grønne Utviklingsmekanisme (Clean Development Mechanism, CDM), som skal gi rike land mulighet til å opprettholde sine høye klimautslipp mot å bygge ut klimavennlig energi i Sør.
Samtidig viser det seg at vannreservoarer, særlig i tropiske strøk, slipper ut metan og andre klimagasser i et omfang som i de verste tilfellene er på høyde med kraftverk drevet på fossile brensler. I tillegg kommer mange vannkraftutbygginger i strid med det generelle kravet til at CDM-prosjekter skal bidra til en bærekraftig utvikling.
» Energi for Afrika. Vann og konflikter, oktober 2006
» CDM og damprosjekter. Vann og konflikter, april 2003
» Vannkraft kan gi mer klimagasser. Artikkel i Cicerone nr. 1-2002
» Klimapolitikk og utvikling. Leder i Vann og konflikter, november 2001
» Kan vannkraft subsidieres som klimatiltak? FIVASkraft 2-00,
juni 2000
» Dammar i internasjonale klimaavtalar. FIVASkraft 2-00, juni 2000
 |
|
|
