Under lupen: Kunst som protestform

– Vannsteinen er hellig, sier Rogelío. Foto: Andrés Pardo / Fivas

Tredje avsnitt: Gjennom høsten og vinteren vil Fivas følge personer som er berørt av Latin-Amerikas største kullgruve, Cerrejón. Gruven er omstridt, og Oljefondets eierskap i gruven har fått Fivas til å dra til Colombia for å snakke med de berørte. 

Tora Toreng, nestleder i Fivas

Kamp og kultur

– Vannsteinen er hellig, sier Rogelío mens han viser fram armbåndet sitt utenfor møtelokalet i Hatonuevo, i delstaten La Guajira, nord i Colombia.

17 år har gått siden gruveselskapet Cerrejón og Colombiansk politi uten forvarsel raserte landsbyen Tabaco. I dag er landsbyen en ugjenkjennelig del av Latin-Amerikas største kullgruve, et dagbrudd på størrelse med Singapore. Lokalbefolkningen slåss fortsatt for å bli kompensert for tapet av landet sitt. De sloss gjennom rettsystemet, dialogmøter og kunst. Rogelío Ustate leder kunstbevegelsen. De uttrykker seg gjennom dikt, håndtverk og historiefortelling.

– Når man bruker kultur som protest inkluderer man hele samfunnet, forklarer Rogelío, og viser oss et armbånd de har laget: – De steinene du inkluderer i smykket, er de elementene du lover å beskytte i livet du lever.

I midten av sitt smykke har Rogelío en turkis stein, den hellige vannsteinen. Tabaco-beboernes kamp handler om land og vann. I dag står de uten begge.

– Landet er kultur og natur, det er alt.

9. august i år markerte Tabaco-beboerne 17 år som landløse. De fortsetter å slåss for sine rettigheter mot gruveselskapet Cerrejón, hvor Oljefondet er medeier.

Lær mer:

Les første avsnitt her.

Les andre avsnitt her.