Bakun-dammen i Sarawak i Malaysia, foto: Tora Systad Tyssen
Jonas Holmqvist
Det viser en Oxford-studie som trykkes i Energy Policy sitt juni-volum. Studien ser på kostnad og byggetid for over 200 dammer bygget mellom 1934 og 2007 og konkluderer med at dammene i snitt har kostet 93 prosent mer enn planlagt. Ikke minst viser studien at det ikke er mulig å spore endring i kostnadsoverskridelsene for damprosjekter gjennom den 70 år lange perioden.
Forskerne Atif Ansar, Bent Flyvbjerg, Alexander Budzier og Daniel Lunn, alle tilknyttet University of Oxford, har samlet data for alle store dammer bygget i perioden. Tilsammen har de brukt informasjon fra 186 dammer bygget for vannkraft og 59 dammer bygget for irrigasjon eller andre formål som er kraftproduksjon. I tillegg til en gjennomsnittelig kostnadsoverskrivelse på 93 prosent tar dammer som regel lenger tid å bygge enn forespeilet. 8 av 10 dammer blir ikke ferdige innen planlagt byggetid.
Forskerne analyserte datamaterialet for å finne ut om kostnadsberegninger er blitt mer presise over tid, men statistisk analyse viser at det ikke er vesentlig forskjell i feilberegning i forskjellig år eller tiår. Det er heller ingen lineær trend som viser bedring eller forverring av kostnadsberegninger. «Det tas lite læring av tidligere feil», kommenterer forfatterne.
Tenker ikke helhetlig
Medianverdien (dvs verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer) for kostnadssprekk i materialet er 27 prosent. Det henger blant annet sammen med at en liten, men ikke ubetydelig, andel prosjekter ikke bare blir dobbelt så dyre som planlagt, men i noen tilfeller triples eller øker enda mer. Artikkelen viser at kostnadsoverskridelsene øker med prosjektets størrelse, og at dammer bygget i alle regioner i verden har gått ut over sine budsjetter. Hvis prosjekter har en beregnet inntjening på 1,4 ganger kostnadene viser dataene at nær halvparten av prosjektene vil koste mer enn forventet inntjening. Forskerne viser også til World Commission on Dams som konkluderte at inntjening på damprosjekter sannsynligvis ikke når oppsatte mål.
Ansar et al. viser til såkalt «planning falalcy», altså at både eksperter og lekpersoner systematisk er for optimistiske når de tar beslutninger, som en trolig grunn til overskridelsene. Det er en feil som skyldes at man vurderer de forskjellige komponentene et prosjekt består av heller enn å se på hva som har vært resultatet av tilsvarende prosjekter tidligere. Optimistiske beregninger er også forsterket av misvisende informasjon fra prosjektpromotører. I datamaterialet finner også forskerne at dammer bygget i Nord-Amerika har vesentlig lavere kostnadsoverskridelser enn øvrige regioner. Samtidig viser det seg at amerikanske ingeniørfirmaer er involvert som rådgivere på tre av fire dammer i utvalget. En feilkilde i budsjettering kan derfor være at konsulenter tar med seg erfaringer fra en nordamerikansk kontekst uten å korrigere for andre forhold.
Store dammer enda dyrere
Større dammer har også større kostnadsoverskridelser enn gjennomsnittet viser analysen. Økningen i budsjettsprekk på store dammer kommer i hovedsak av at planleggeres evne til å budsjettere blir dårligere jo lengere et prosjekt er. Store dammer tar ofte lang tid å bygge og har dermed de største kostnadsoverskridelsene. Artikkelen konkluderer også med at et lands langsiktige inflasjonsrate påvirker kostnadsoverskridelser. Jo høyere langsiktig inflasjonsrate, jo større kostnadsoverskridelser. Forskerne ser dette som en pekepinn på at dårlig makroøkonomisk styring gjør prosjekter dyrere. Analysen finner også at land med lavt brutto nasjonalprodukt per innbygger har større kostnadsoverskridelser. Asif Ansar og medforfatterne fremsetter at utviklingsland, på tross av at disse kanskje har det største behovet, derfor bør styre unna prosjekter som er større enn de kan håndtere.
Analysen kan langt på vei hjelpe oss i å forstå hvorfor store dammer blir dyrere enn planlagt og i andre rekke kan bli til minusprosjekter. Analysen finner at kostnadsoverskridelser knyttet til størrelse øker med dammens høyde og bredde, men ikke med installert kapasitet. Forskerne mener at dette har med at turbiner og teknisk utstyr produseres utenfor byggestedet og under mer forutsigbare forhold. Det betyr også at det er de plasspesifikke variablene som øker kostnadsoverskridelsen på store dammer.
Etterlyser mer presisjon
Forskerne anbefaler at prosjektering av store dammer sammenligner estimater med tidligere prosjekter gjennom såkalt reference class forecasting, det vil bedre presisjonen på budsjettering og tidsplanlegging vesentlig. På bakgrunn av denne teknikken antar forskerne at store prosjekter som er under utbygging slik som Belo Monte i Brazil, Myitsone i Myanmar og Gigel Gibe III i Etiopia vil bli langt dyrere og ta lenger tid enn planlagt. Foreløpige undersøkelser viser at dette ikke bare er et problem ved vannkraftutbygging, men at andre store kraftprosjekter som vindkraft eller termiske kraftverk står overfor lignende problemer.
Resultatene gjør det enda viktigere at beslutningsprosesser om utbygging er åpne om risikoprofiler ved forskjellige energialternativer. Rapporten bør også være et alvorlig varsku til verdensbanken og FN som har økt fokuset på store energiprosjekter. Verdensbankens president Jim Yong Kim har satt seg fore å få en slutt på «energi-apartheid» i Afrika. Det vil han gjøre ved å støtte utbyggingen av et megakraftverk i den demokratiske republikken Kongo. DR Kongo er kanskje det beste eksempelet på at storskalavannkraft ikke fører til at folk flest får strøm. Landet har allerede en av de største genereringskapasitetene i regionen, men det er fortsatt under 10 prosent av befolkningen som har tilgang til strøm. Som et alternativ til de store dammene er det en økende støtte til å bygge desentralisert kraftproduksjon. Det internasjonale energibyrået har anslått at 70 prosent av de som bor på landsbygda som ikke har elektrisitet i dag best kan få det med små lokale nett eller såkalte «off-grid» løsninger.