Statkraft ut av bistandsfinansiert vannkraft

Jonas Ådnøy Holmqvist

I de 15 årene siden Statkraft og Norfund sammen etablerte SN Power i 2002 har begge selskapene tjent gode penger på vannkraftutbygginger. SN Power har stått i en særstilling som utviklingsaktør med ett kommersielt mandat. Norfunds investering i SN Power kommer fra Norfunds bevilgninger over bistandsbudsjettet, mens Statkrafts eierandel ikke har hatt de samme føringene. Denne sammenblandingen er nok en viktig årsak til en del av kritikken Norfund har fått, blant annet for å investere for lite i fattige land og for mye i øvre mellominntektsland som Brasil.

Kapital 4/2015
Norfund ble kritisert i Kapital fordi uforholdsmessig stor andel av norske bistandspenger gikk til investeringer i Brasil og andre mellominntektsland.

Med denne handelen tar Statkraft fullt eierskap over alle kraftverkene i Brasil og i resten av Sør-Amerika, mens SN Power med anlegg blant annet i Zambia og Laos overføres i sin helhet til Norfund skriver Bistandsaktuelt.

Det bistandsfinansierte SN power har bidratt til at Statkraft har kunnet etablere seg i Sør-Amerika og i andre regioner i det «globale sør». Bistandsfinansieringen har derfor redusert risikoen for Statkraft ved etableringer i Sør. Samtidig har Statkraft utvilsomt bidratt med kompetanse som har ført til mange nye vannkraftutbygginger.

Fivas har tidligere kritisert bruken av bistandsfinansiering i SN Power fordi utbyggingene har foregått i områder med generell vekst i strømproduksjonen: det har derfor vært vanskelig å peke på at bistandsfinaniseringen har bidratt til større strømtilgang enn det som hadde vokst frem uten bruk av bistandsmidler. Fremtiden i våre hender har også kritisert SN Power for å legge en uforholdsmessig stor byrde på vertslandet med den kommersielle modellen for utbygginger. Et fattig land som Nepal har bidratt med nær 900 millioner i utbytte fra Khimti-kraftverket . Handelen som overfører hele SN Power til Norfund skiller nå prosjektene som er finansiert med bistandsmidler gjennom Norfund og Statkrafts egne. Khimti-kraftverket i Nepal er ett av kraftverkene Statkraft overtar.

Ifølge pressemeldingen fra Statkraft og Norfund er handelen ett ledd i en konsentrasjonsstrategi. Statkraft ønsker å konsentrere seg med større eierskap i færre markeder og skal også utvide investeringene i andre former for energi som vind og sol. Norfund på sin side ønsker å fokusere sterkere i Afrika sør for Sahara. Norfund beholder fortsatt ett samarbeid med Norske BKK og med Afrikanske Globeleq, og strategiske samarbeid med KLP og med Scatec Solar.

Bistandsaktuelt skriver at SN Power i egen årsrapport for 2016 verdsatte selskapet til 10,1 milliarder kroner. Selskapet vil derfor utgjøre en vesentlig andel av Norfunds totale verdi på 16,8 milliarder (ihht egen årsmelding 2016). SN Power vil trolig ha det samme kommersielle mandatet som tidligere, men vi må kunne vente en større konsentrasjon om land hvor det er fravær av andre investeringer, slik Norfunds mandat legger opp til.

Norfund har etter evalueringen i 2015, hvor Norad var svært kritiske til at størsteparten av investeringene var gjort i mellominntektsland, fått økt presset om å konsentrere investeringer i Afrika sør for Sahara. Det er også kommet tydelige bindinger på at 50% av bevilgningene til fondet skal investeres i ren energi. SN Power utvikler for tiden et prosjekt i Myanmar, og ønsket å kjøpe seg inn i Bujagali-kraftverket i Uganda, et oppkjøp som ble avvist av Ugandiske myndigheter. Norfunds samarbeid med BKK har hatt som siktemål å utvikle flere prosjekter i Afrika sør for Sahara, men det kan se ut til at det er vanskelig å finne prosjekter som de ønsker eller kan gå videre med. Om denne handelen først og fremst er en flytting av penger, eller også vil få utslag i nye prosjekter gjenstår å se.