Oljefondet må ut av Marlingruva

FivasFrontsak, Norske aktører, Oljefondet, Vann og sanitær

Marlingruva har vært i operasjon siden 2005, foto: Dave Dyet (Creative commons)

Marlingruva har vært i operasjon siden 2005, foto: Dave Dyet (Creative commons)

Jonas Holmqvist

Marlingruva i Guatemala har utvunnet gull i 10 år, og er nå snart tom. Gruva er kritisert siden oppstarten i 2005 og beordret stengt av den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (IACHR), men lite ser ut til å kunne stoppe fremferden til det canadiske selskapet Goldcorp som eier gruva. Nå får Oljefondet kritikk for å eie aksjer i selskapet.

Gruva har forurenset grunnvannet som brukes av landsbyene rundt, og forekomsten av arsenikk i vannet er alarmerende høy, ifølge rapporter. Det er blitt mindre vann til å drive jordbruk, og vannkilder er blitt så forurenset at vannet verken kan brukes til drikkevann eller til å vanne avlinger. Den lokale befolkningen som har protestert mot gruppa er blitt utsatt for vold, trusler og vilkårlige arrestasjoner. Det er de to landsbyene San Miguel Ixtahuacan og Sipakapa som ligger rett ved gruva som best merker påkjenninga fra gruva. Innbyggerne i dette området er mayagrupper, og livnærer seg nesten utelukkende på selvbergingsjordbruk. Av innbyggerne i San Miguel Ixtahuacan og Sipakapa er så mye som 97,5 % fattige, ifølge en undersøkelse fra 2009.

Urfolksorganisasjoner klaget allerede i 2005 inn gruven til Ombudsmannen for IFC, CAO. Klagen kom fordi det ikke var gjennomført skikkelige konsultasjoner og fordi de var redde for lekkasjer av forurenset vann, og for overbruk av vann. CAO anbefalte en deltakende prosess for å skape bedre dialog mellom selskapet og lokalbefolkningen, men avviste bekymringene for vannet. CAO hevdet at det ikke var mulig at gruven førte til utslipp, og at selskapets planer for vannbruk var gode. CAOs uttalelse er kritisert fordi det ikke er noen bakgrunn for påstanden om at utslipp ikke er mulig. CAO fant betydelige mangler i den opprinnelige miljøstudien, men disse har tilsynelatende ikke spilt inn da den avgjørende konklusjonen ble trukket. En rekke studier gjort senere viser at det er stor risiko for utslipp fra gruven av tungmetaller og cyanid. Studier gjort av universitetet i Ghent  i samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap har funnet arsenikk i grunnvannet som overstiger nivåer for trygt drikkevann, og arsenikk og metaller i jordsmonn rundt gruven [1]

Den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter begjærte gruva stengt i 2010 som et sikkerhetstiltak, og beordret guatemalanske myndigheter til å implementere tiltak for å forebygge miljøskade. Guatemalanske myndigheter svarte på den juridisk bindende begjæringen med å iverksette en miljøstudie sammen med Goldcorp. Sammen med Goldcorp uttalte så guatemalanske myndigheter senere i 2010 at gruva ikke utgjorde noen miljørisiko. Til dags dato har ingen offentlige miljø- eller helsestudier blitt offentliggjort. Selskapet selv har svart på den massive kritikken lokalt og internasjonalt med å publisere periodiske rapporter. På tross av at noen av disse rapportene publisert på nettsidene konkluderer med brudd på retningslinjer fremholder selskapet at det ikke er noen miljøskade ved Marlingruva.

Oljefondets forvaltere, NBIM, har siden 2009 hatt retningslinjer for god praksis på vannforvaltning som de skal ta opp med selskapene. Hva som tas opp er imidlertid ikke mulig å få innsyn i. De etiske retningslinjene for fondet sier at selskaper som forårsaker alvorlig miljøskade, eller som bryter med grunnleggende menneskerettighetter eller andre grunnleggende etiske normer skal ekskluderes. Flere norske organisasjoner har bedt etikkrådet om å anbefale eksklusjon av Goldcorp, men så langt uten virkning. Mandag (17.02.2015) denne uka gikk stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) ut og ba finansministeren om at selskapet måtte ekskluderes. SAIH publiserte høsten 2014 en rapport som viser at Marlingruva bryter med standarder for gruvedrift som bransjen selv har definert. Selskapet som eier gruvene er ekskludert fra bærekraftsindekser på børsen i USA og Canada. Nå legges snart gruva ned etter ti års drift og politiske målsettinger for ansvarlig forvaltning av oljefondet har tilsynelatende ikke påvirket verken gruva eller den norske eierandelen.

[1] Mer om dette i Robert Goodland (2012), Guatemala’s Marlin Gold Mine: Suggestions to rectify its most serious errors

Videre lesing:

Gruvedrift i Guatemala hos NRK

FIAN international om Marlingruva

Searching for Gold in the Highlands of Guatemala: Economic Benefits and Environmental Risks of the Marlin Mine, Lyuba Zarsky and Leonardo Stanley, Tufts university, 2011

Goldcorp, Responsible mining/reporting