Penan samla på et møte på en av damblokkadene som lokalbefolkningene har satt opp, foto: Tora Systad Tyssen

Jonas Holmqvist

Sarawak er en malaysisk delstat på Borneo. Borneo har et av verdens viktige gjenværende regnskogsområder med stort artsmangfold og flere endemiske arter. På Baram-elven, nordøst i delstaten, vil det statlige vannkraftselskapet Sarawak Energy bygge ut en kjempedam. Det vil påvirke 32 landsbyer langs elven, enten ved at de blir helt oversvømt eller at de får livsvilkårene drastisk endret grunnet endringer i elveførselen.

Innbyggerne i landsbyene har gått sammen for å sette opp to veisperringer for å hindre anleggsmaskiner i å komme inn til utbyggingsområdet. De deler på å bo ved blokkaden og holde den bemannet. Landsbylederne krever tilgang på informasjon og konsultasjoner før selskapet slippes inn i deres område. Beskjeden er klar: Ingen utbygging før vi har fått se planene og vet hva som er konsekvensene!

De 32 berørte landsbyene har god grunn til å kreve åpenhet fra selskapet før de gir dem tilgang til landet de bor på. Murum-dammen, som Sarawak Energy ferdigstilte i 2013, førte til at flere urfolkslandsbyer måtte tvangsflyttes. Også her forsøkte landsbyer å stoppe utbyggingen med veisperringer på grunn av uenighet om kompensasjonsordninger og rettigheter til landet.

De siste landsbyene ble tvunget til å flytte da Sarawak Energy stengte dammen slik at vannet begynte å stige. De fleste av de som ble rammet da var av Penan-folket. Flere av de vi møtte derifra var frustrerte fordi de mente de ikke hadde fått kompensasjonen de var lovet. Og de fikk ikke tak i Sarawak Energy for å lufte denne frustrasjonen.

Baram-dammen som nå er under planlegging er den tredje i en rekke store dammer som er del av Sarawaks utviklingsplan, SCORE (Sarawak Corridor of Renewable Energy). Den første dammen var Bakun-dammen som har vært kontroversiell siden arbeidet med den begynte for over 25 år siden. Den gang trakk norske Kværner seg ut av prosjektet etter sterk kritikk fra FIVAS og andre norske organisasjoner.

Nå er det igjen norsk involvering i de kontroversielle utbyggingene i Sarawak. Det statlige selskapet Sarawak Energy har ansatt en norsk direktør, Torstein Dale Sjøtveit, og han har trukket flere nordmenn og norske selskaper inn i utbyggingen.

Utbyggingsselskapet Sarawak Energy har nære bånd til den politiske eliten i Sarawak. Delstatsguvernøren Taib Mahmud kontrollerer mye av økonomien i Sarawak, og med resten av Taib-familien har han en finger med i det meste som skjer. Den omfattende sammenblandingen av politisk makt og økonomiske interesser er blant annet dokumentert av Global Witness (ta en titt her for eksempel: http://www.globalwitness.org/insideshadowstate/).

Taib-familien har tjent seg rike på blant annet tømmerhoggingskonsensjoner. Nå tjener familens selskaper også store penger på kontrakter tilknyttet damutbyggingene. Taib-familiens korrupsjon fikk offentlig oppmerksomhet da kommunikasjon fra den amerikanske ambassaden ble lekket av Wikileaks i 2011. Ambassaden siterer i sitt brev til USAs utenriksdepartement kilder som omtaler Taib som svært korrupt og at han bruker nepotistiske metoder. Vi mener det er en vesentlig fare for at vannkraftutbyggingene i Sarawak bidrar til at den politiske ledelsen utnytter naturressurser for egen økonomisk vinning.

Til tross for at lederne i alle landsbyene som vil bli rammet av Baram ville nekte Sarawak Energy tilgang til området før de var tatt med på reelle konsultasjoner, var synet deres på selve utbyggingen litt forskjellig. Flere var helt imot utbygging og ville ikke gi selskapet tilgang til sine områder, mens andre var villige til å diskutere en utbygging dersom de fikk en ordentlig kompensasjonsavtale i stand.

Felles for alle var at de hadde lite tillit til selskapet og staten. Ikke så rart kanskje når delstaten uten videre prosess satte en strek over rettighetene de har som urfolk til landet de bor på. Ministeriet for ressursplanlegging og miljø annonserte i juli i fjor at Native Customary rights er annullert for området berørt av Baram-utbyggingen. Denne loven, som gir urfolk rettigheter til landet de bor på, er nedfelt i grunnloven, men ble gjennom et avisoppslag satt til side av delstatsregjeringen. Få av landsbybeboerne hadde hørt om kunngjøringen før utenforstående brakte dem nyheten.

FIVAS hadde håpet å få et møte med Sarawak Energy og norske Norconsult som gjør oppdrag for Sarawak Energy mens vi var i Sarawak. Sarawak Energy sier at de følger de høyeste internasjonale standarder og at utbyggingen er bærekraftig. Selskapet vil likevel ikke svare på hvilke standarder de bruker. Praksisen i Murum-utbyggingen og så langt i Baram-utbyggingen er på ingen måte i tråd med den bredt anvendte IFC-standarden.

Internasjonale konvensjoner om urfolk gir urfolk rettigheter over egne områder og krever et såkalt fritt og informert forhåndssamtykke, FPIC (Free Informed Prior Consent) før utbygginger settes i gang. FPIC er et av kravene i IFC-standarden som ikke er ivaretatt av Sarawak Energy. Vi hadde håpet å få svar på hvilke standarder selskapet følger og hvilke vurderinger de har gjort om risiko for menneskerettighetsbrudd. Den norske direktøren ga oss imidlertid tydelig beskjed om at han ikke ønsket å diskutere dette.

Sammen med den sveitsiske organisasjonen Bruno Manser Fund, som jobber tett med urfolksgruppene i Sarawak, har FIVAS bedt den norske direktøren Torstein Dale Sjøtveit trekke seg fra prosjektet. Vi mener at norsk involvering er med på å legitimere dammer som bryter med internasjonale retningslinjer støttet opp av den lite demokratiske staten.

FIVAS har også sendt bekymringsmeldinger til det norske konsulentselskapet Norconsult som er involvert i utbyggingen av både Murum og Baram. Norconsult har så langt ikke ville svare på henvendelser utover å vise til sin oppdragsgiver Sarawak Energy. Vi forventer at Norconsult gjør egne aktsomhetsvurderinger før de går inn i prosjekter, spesielt i stater med svake demokratier og svak rettighetsbeskyttelse. Vi vil derfor jobbe videre for at Norconsult skal offentliggjøre sine vurderinger av prosjektet.