Fivas etterspør en økt satsing på vann og sanitær

FivasFrontsak, Vann og sanitær

Daglig leder i Fivas, Jonas Holmqvist, etterlyser en større satsing på vann og sanitær. Skjermdump fra stortinget.no

Fivas kom mandag 24. april med sitt innspill til utenriks- og forsvarskomiteen om “Meld. St. 24 (2016-2017). Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk”.

Takk for de tilmålte to minuttene.

Verden går stadig fremover, i 2015 hadde 6,6 milliarder mennesker tilgang til en utbedret vannkilde. En voldsom innsats ble ytt som førte til at 2,6 milliarder fikk tilgang til en utbedret vannkilde mellom 1990 og 2015.

Men verdenssamfunnet klarte ikke å nå tusenårsmålet om tilgang på toaletter. Som dere vet var tusenårsmålene en kampanje som skulle halvere antallet som manglet tilgang. Nå med de nye bærekraftsmålene er målet at alle skal ha tilgang.

Av ulike grunner grå arbeidet med tilgang til anstendige toalettforhold langt saktere enn tilgang til rent vann. 2,5 milliarder mennesker mangler tilgang til noe som ligner på ett toalett. 800 000 barn dør årlig av diarésykdommer: flere enn av AIDS, malaria og meslinger til sammen. Samlet er antallet dødsfall nær 1,7 millioner årlig. Dødsfall som i all hovedsak kunne vært unngått med tilgang til skikkelige toaletter og vann.

Samtidig vet vi at

  • Globalt mangler 1/3 av skoler tilgang til rent vann og tilfredsstillende toaletter, og i verdens minst utviklede land er situasjonen enda verre: Der mangler over halvparten av skolene brukbare toaletter
  • Tilgang på vann og sanitær på skoler bidrar til økt deltakelse blant jenter på skolen.

Så da Statsminister Erna Solberg i fjor sommer dro til New York for å rapportere til FN om norsk oppfølging av bærekraftsmålene, mener vi at hun overså ett viktig aspekt. Da Solberg presenterte Norges satsing på redusert mødre og barnedødelighet, fokus på jenters utdanning og likestilling nevnte hun ikke bærekraftsmål 6 om tilgang til vann og sanitær.

Det er bevist at når skoler installerer toaletter, øker jenters deltakelse med 11 prosent. Utdannede jenter vil bidra til landets BNP, gifte seg senere og få færre barn. Seksuell trakassering og overgrep vil kunne unngås, og jenter og kvinner vil oppleve økt verdighet og mindre psykisk stress.

Med Norges satsing på jenter og på utdanning er det uforståelig at ikke også jenters tilgang på gode sanitærforhold løftes frem. Å ikke snakke om doer fordi det ikke egner seg for politiske fora undergraver våre egne mål.

Norges innsats på feltet har tilsynelatende sunket, både i realverdi og som andel av bistandsbudsjettet både under denne regjeringen og under den forrige. Som et minimum bør Stortinget be Regjeringen utrede hvordan innsats for vann og sanitær integreres i vårt arbeid for utdanning og helse.

Norge har også et fremragende fagfelt på vann og sanitær, og det er ingen grunn til at dette er et bistandsfelt som skal ligge tilbake for energi eller andre satsinger vi stolt viser frem.