Tora Systad Tyssen

Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité kom i slutten av mai med deira innstilling til Riksrevisjonen sin gjennomgang av norsk bistand til rein energi. Riksrevisjonen kom i juni i 2014 med skarp kritikk av den norske bistanden.

Riksrevisjonen sine hovedkonklusjonar var at:

–       Norsk bistand i lita grad har bidrege til å auke tilgangen til rein energi.

–       Bistanden har i lita grad ført til auka fornybar kraftproduksjon i dei prioriterte samarbeidslanda.

–       Utanriksdepartementet manglar gode verkemiddel for å utløyse private investeringar i land med svake rammebetingelsar.

–       Norskstøtta tiltak for utbygging av strømnett har svak økonomisk bærekraft.

–       Bistanden til rein energi har i lita grad nådd dei fattigaste.

–       Svakheiter i planlegginga av prosjekt for kapasitetsbygging gjev problem i gjennomføringa.

–       Utanriksdepartementet sitt mangelfulle plan- og beslutningsgrunnlag svekker høvet til å styrke bistanden effektivt.

Kjem ikkje dei fattige til gode

I deira gjennomgang har komiteen tatt for seg hovedkonklusjonane til Riksrevisjonen og har fleire negative merknadar til verknaden og effektiviteten til den norske bistanden, mellom anna på kor vidt den faktisk har gjeve dei aller fattigaste tilgong på elektrisitet.

Dei skriv mellom anna:

«Komiteen viser til at det det i perioden 2000–2013 er bygget ut strømnett som har gitt over 100 000 husholdninger tilgang til strøm. Det er imidlertid primært de rikeste husholdningene som benytter seg av det økte strømtilbudet. I Afrika sør for Sahara koster påkobling til strømnettet mellom 300 og 1 500 norske kroner, en uoppnåelig sum for mange fattige med under 15 kroner dagen å leve for. Det innebærer at selv om strømnettet bygges ut til en landsby, vil store deler av befolkningen forbli uten tilgang til strøm i sitt eget hjem. Befolkningen i avsidesliggende og vanskelig tilgjengelige strøk har ofte liten betalingsevne og lavt strømforbruk. Dette gjør det vanskelig for det enkelte elektrisitetsverket å få dekket kostnadene ved utbygging av omfattende infrastruktur til disse områdene. Dette igjen medfører at elektrisitetsverkene får dårlig økonomi som i neste omgang fører til manglende vedlikehold av kraftverk og strømnett, og dermed risiko for både hyppige og lange strømbrudd.»

Eit viktig verktøy i den norske energibistanden er Norfund som hovedsakleg gjennom SN Power gjer investeringar i utviklinga av fornybar energi i sør. Riksrevisjonen sin gjennomgang syner at berre fire prosent av Norfund sine investeringar innan fornybar energi har gått til dei prioriterte landa for samarbeid og at to tredjedelar av Norfund sine investeringar i fornybar energi er gjort i øvre mellominntekstland som Brasil og Chile. Komiteen stiller spørsmål ved om Norfund sin strategi verkeleg bidreg til å elektrifisere og skape utvikling der det trengst mest.

«Komiteen er noe usikker på om Norfunds fremtidsstrategi vil bidra til større grad av investeringer i de fattigste landene sør for Sahara i overskuelig fremtid. Etter Riksrevisjonens vurdering gjør Norfunds nåværende rammevilkår og krav til lønnsomhet fondet til et lite egnet virkemiddel for å utløse private investeringer i landene med de svakeste økonomiske og juridiske rammevilkårene. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det behov for alternative virkemidler for å utløse private investeringer i disse landene. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger på dette punktet.

Komiteen understreker at bruken av Norfund som virkemiddel i bistand til ren energi i dag forutsetter betydelig privat kapital i mottakerlandene, og at dette ser ut til å fungere dårligst i land som trenger denne energibistanden mest. Komiteen mener undersøkelser tilsier at det bør vurderes alternative finansierings- og samarbeidsformer som kan utløse tiltak og resultater uten nødvendigvis å forutsette storskala privat kapital allerede innledningsvis i prosjektene, og uten nødvendigvis å forutsette lønnsomhet i tradisjonell forstand.»

Komiteen tek og for seg at Riksrevisjonen sin gjennomgang i liten grad syner at den norske bistanden har ført til økonomisk vekst:

«Komiteen viser videre til at landsbyelektrifiseringsprosjekter i Afrika i liten grad fører til økt produktiv virksomhet som bidrar til økonomisk vekst. [..] dessuten relativt få som nytter strøm til lokal produksjon.»

Ikkje nok med norsk kompetanse

Då Riksrevisjonen sin gjennomgang vart offentleggjort sa dagleg leiar i Fivas Jonas Holmqvist at en breie kritikken syner at norsk energibistand ikkje har forstått dei politiske kontekstane dei opererer i. Det hjelper ikkje med norsk vasskraftkompetanse dersom den ikkje tek høgde for at konteksten i utviklingsland kan vere fullstendig annleis.

Denne kritikken har og kontroll- og konstitusjonskomiteen tatt med i sine kommentarar. Dei skriv at:

«Undersøkelsen tyder også på at forutsetningen om at antatte norske komparative fortrinn skal ligge til grunn for norsk bistand til ren energi, bør vurderes mer realistisk opp mot mottakerlandenes faktiske hovedressurser for ren energi og hvilke teknologier som gir best muligheter.»

Særlig har Utenriksdepartementet lagt vekt på stabil og sikker energiforsyning som grunnlag for økonomisk vekst, sysselsetting og sosiale formål som sikker strømforsyning til sykehus mv. Komiteen slutter seg til dette.

Typiske organisatoriske og økonomiske svakheter i mottakerland vil være en utfordring ved bistand til ren energi som i de fleste andre bistandsformål.

Sol og vind vegen framover

Kontroll- og konstitusjonskomiteen meiner at det er viktig at Utanriksdepartementet i sitt vidare arbeid legg vekt på å tilpasse seg den raske utviklinga i alternative reine energikjelder som solceller, vind og biomasse. Både fordi dei vert stadig meir effektive og fordi dei ikkje er avhenige av eit utbygd nett for å gje folk elektrisitet.

Dei skriv at:

«Komiteen vil også minne om at solenergi har langt større fleksibilitet for trinnvis utbygging fra liten til stor skala, med og uten nett, og i både byer og distriktene, enn tradisjonell storskala vannkraft.».

Og vidare at:

«Komiteen deler også departementets oppfatning av at de siste års teknologiske utvikling og kraftige prisfall har gjort sol, vind og biomasse mer konkurransedyktig, noe som gjør det mulig å utvide bredden i ren energi-satsingen.»

Ellers oppfordrar komiteen og Utanriksdepartementet til å følge Riksrevisjonen sitt råd om å satse på fornybare småskalaløysingar og at støtte til utvikling i fattige land krev ein overordna og samanhengande bruk av verkemiddel slik at bistanden vert meir målretta.

«Komiteen mener Riksrevisjonens undersøkelse tilsier at UD i sine videre strategiske vurderinger for bistand til ren energi bør legge større vekt på å støtte de energiressurser og teknologier som har best utviklingspotensial i samarbeidsland.»

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sine anbefalingar til Utanriksdepartementet:

–       At dei vurderer korleis teknologiske framskritt innan ny fornybar energi kan utbyttast betre for å bidra til auka og meir stabil kraftproduksjon i mottakerlanda og nå meir effektivt ut til den fattige delen av befolkninga.

–       At dei vurdere alternative verkemiddel som kan utløyse private investeringar i rein energi i dei landa som har svakast rammevilkår.

–       At dei vurderer alternative verkemiddel som an utløyse private investeringar i rein energi i dei landa som har svakast rammevilkår.

–       At dei sikrar at det i planlegginga av kapasitetsbygginga i større grad vert teke omsyn til mottakerorganisasjonanen sine organisatoriske utfordringar, kapasitet og kompetanse.

–       At dei sørger for at ambassadane gjennomfører og betrar analysen som leggast til grunn for prioriteringar og avgjerdsler for bistanden til rein energi. Dette vil gje eit avgjerdsgrunnlag som kan bidra til at verkemiddelbruken er betre tilpassa forholda i samarbeidslanda.

Les også: Utanriksdepartementet: Vi har fått juling og må bli betre