Mange store vannkraftprosjekter i 2017

Den historiske byen Hasankeyf må flyttes. Foto: Samuel Aranda

Jonas Ådnøy Holmqvist

2017 har vært et år hvor sol og vind for alvor har markert seg som alternativer for storskala produksjon på strømnettet også i såkalte «fremvoksende markeder». Mange store vannkraftprosjekter er under utvikling, men kompleksiteten til disse prosjektene gjør at i det minste vestlige aktører har dreid mye av oppmerksomheten mot andre alternativer.

Etiopia

Et av de største vannkraftprosjektene under utbygging, den etiopiske Renessansedammen, er forsinket. Den kontroversielle dammen skulle angivelig produsere elektrisitet allerede i år, men er langt fra ferdig. Ifølge kinesiske Xinhua News var dammen 60 prosent ferdigstilt i august i år.

Når Etiopia kan bli enige med nedstrømslandene Sudan og Egypt om regulering av vannet er ikke godt å si. I det årlige trelandsmøtet i november ble partene ikke enige om hvor mye vann Etiopia kan holde igjen for å fylle opp reservoaret. Oppfyllingen av reservoaret kan ta mellom 3 og 15 år, avhengig av hvilken modell som brukes og hvor mye nedbør som kommer. Det er ikke satt dato for noe nytt møte. Egypt og Sudan er helt avhengig av vannet fra den blå Nilen som kommer fra Etiopia. Om Etiopia er villig til å gi landene nedstrøms innflytelse på oppfyllingen gjenstår å se. Sør i Etiopia begynner konsekvensene av Gibe 3-dammen å merkes. Omodalen og Turkanasjøen nedstrøms elva utgjør livsgrunnlaget til en halv million urfolk i Etiopia og Kenya.

Les mer om hvordan den berørte befolkningen påvirkes her.

Vindmøllene ved Lake Turkana. Foto: Norfund

 

Brasil

Belo Monte, et av verdens aller største vannkraftprosjekter, er nært ferdigstilt, og har alt begynt å produsere elektrisitet på Xinguelven i brasilianske Amasonas. Gruvedrift og vannkraft er blant de største truslene mot regnskogen. Jurunafolket ved Volta Grande, som allerede er sterkt påvirket av utbyggingen av Belo Monte, vant i desember en viktig seier. Den brasilianske domstolen stoppet da utbyggingen av Belo Sun: en massiv gullgruve som skulle bygges ved Volta Grande. En føderal domstol fastholder at selskapet må gjøre nye miljøstudier og gjennomføre en prosess med fritt informert forhåndssamtykke (FPIC) før de går videre.

Se video fra Amazonwatch om Belo Monte og Belo Sun.

Urbefolkningen i Brasil under en demonstrasjon mot Belo Monte-dammen i 2011. Foto: Pedro Ribeiro

Irak

I Irak kan det være vanskelig å se for seg at vannkraft er en stor bekymring. Men kontroll over Mosuldammen har allikevel vært et hett tema. Like viktig er det enorme arbeid som har vært i gang for å sikre at dammen ikke kollapser av «naturlige årsaker». Fundamentet dammen står på er dårlig, og svekkes gradvis. I mai var italienske ingeniører ferdig med et omfattende arbeid for å sikre fundamentet dammen står på. De myke bergartene eroderes av elva, og selv om dette prosjektet er ferdig vil nye arbeider kreves for å fortsatt holde dammen trygg i fremtiden. Representanter for irakiske myndigheter sa i mai i år,  at dammen nå er trygg, men internasjonale eksperter maner til aktsomhet.

I mai var man forbi flomsesongen, som har sin topp i april, men i neste flomsesong kan det igjen være fare, sa Nadi al-Ansari ved Luleå Universitet til VOA news i mai.  – Det er ingen garanti for at dammen noen sinne vil bli trygg, fortsatte al-Ansari. Videre oppfordret han irakiske myndigheter til å slutte å bruke penger på den og heller forhandle med nabolandene om håndtering av vannføringen. 

De andre landene som forvalter Tigris er Syria og Tyrkia. I Tyrkia er Illisudammen på den øvre delen av Tigriselva bygget ferdig, men oppfylling har ikke begynt. I Irak er man bekymret for at dammen vil gi Tyrkia makt til å strupe vanntilførselen til Irak fra Tigriselva. Iraks diplomatiske muskler er svekket, og hva de kan oppnå i samtaler med Tyrkia er først og fremst opp til Tyrkia. Før Tyrkia begynner å fylle opp reservoaret må de imidlertid flytte den historiske byen Hasankeyf midt i det kurdiske sørøst-Tyrkia. Bevaring av denne byen som strekker seg tilbake til romersk tid, og ikke minst det ikoniske gravkammeret etter Zeynel Bey, er en av årsakene til at Europeiske finansinstitusjoner trakk seg fra Illisuprosjektet i 2009. Oversvømmelsen av denne byen og flyttingen av monumenter blir sett som et overgrep fra den tyrkiske staten av kurderne som bor i byen og i regionen rundt.

Fivas er i vinter involvert i en klage i Nederlands nasjonale OECD-kontaktpunkt knyttet til flyttingen av kulturminner i Hasankeyf. The Guardian har skrevet om ødeleggelsen av den 12 000 år gamle byen (link), tyske NZZ har laget en sterk video om Hasankeyf som kan sees her (link) (tysk) (hele artikkelen).

«Waterkeepers» demonstrerer.

Kambodsja

I Mekongelva er Irrawady-delfinen kritisk truet på grunn av den akselererende vannkraftutbyggingen. I Laos er elvedelfinen praktisk talt utryddet, ifølge WWF. Den foreslåtte Sambordammen i Kambodsja kan bidra til økte statsinntekter gjennom salg av strøm til Thailand og Vietnam, men kritikere frykter at dammen kan bety slutten for 20 av de siste 80 elvedelfinene i Kambodsja. Dammen vil også blokkere migrasjonsruta til 70 % av fisken som utgjør den kommersielle fangsten i Kambodsja. I en region hvor folk får nær 80 % av proteinbehovet dekket av fisk er sjansene derfor store for at dammene vil gå ut over andre enn bare delfinene. Chiang Mai-baserte Sabrina Gyorvary har skrevet om delfinene og lokalsamfunnene som påvirkes på Mongabay (link).

Myanmar

I Myanmar har den nyutnevnte energiministeren i et Reutersintervju erklært at stor vannkraft ikke er veien fremover i landets strategi for å takle fattigdom og energimangel. Uttalelsen må sees i lys av det komplekse forholdet til Kina og motstanden mot Myitsone dammen, som kinesiske aktører har forsøkt å få bygget siden før Myanmars transisjon i 2011. Ministeren sier at landet heller vil importere gass og satse på mindre vannkraftprosjekter (les saken hos reuters her). Om SN Power får sitt prosjekt Middle Yeywa inn i kategorien «small hydro» har de kanskje medvind fra den nye ministeren. Prosjektet møtte kritikk fra flere organisasjoner i Shan-staten i løpet av 2016, blant annet for manglende konsultasjoner. SN Power svarte da at de ville konsultere bredere etter å ha gjennomført forstudier. Siden da er det kommet lite informasjon fra selskapet.

Norske investorer

Av mer hjemlig interesse har Fivas og flere andre skrevet om Norfunds og Statkrafts handel i oktober hvor Statkraft selger seg helt ut av SN Power og overtar fullt eierskap av Statkraft International Hydro Invest, slik at de to statseide selskapene nå har helt adskilte porteføljer. Statkraft konsentrerer seg om færre geografiske områder, og SN Power vil formodentlig få større kapasitet til å bygge opp porteføljen i Afrika.

SN Powers portefølje har så langt vært begrenset i Afrika. Norfund som har fått pålegg av stortinget om å investere tungt i fornybar og i Afrika sør for Sahara har satset tungt på sol. Helt på tampen av 2016 ble det klart at SN powers forestående oppkjøp i det Ugandiske Bujagalikraftverket ikke fikk de nødvendige tillatelsene fra de regulerende myndighetene i landet. Det sies at SN Power fortsatt jobber med å få på plass en avtale om Bujagalikraftverket, men det er ikke offentliggjort noen nye planer om oppkjøp i desember 2017. Ut over oppkjøpet i Uganda sitter SN Power på to kraftverk i Zambia som kan videreutvikles, og en mulighet for prosjektutvikling på grensen mellom Kongo-Kinshasa og Rwanda.

Det norskfinansierte prosjektet med gjenoppbygging av Mt Coffee-kraftverket i Liberia ble ferdigstilt i 2018. Med 88 MW installert kapasitet er det hovedkilden til elektrisitet i Liberia. Mange andre suksessprosjekter ble også trukket frem da Norad la frem resultatrapporten for «Ren energi-initiativet for 2007 -15» 3. mars i år. Rapporten som kan ses på som et svar på den krasse kritikken fra Riksrevisjonen, som av Kjell Roland ble kalt god på historiefortelling. Jon Lomøy, direktør for Norad, sa under lanseringen at vi må gå gjennom vurderingene for vektingen av grid og off-grid. Men svarer selv at hovedtyngden nok vil ligge på grid, eller sentraliserte strømnett og storskala produksjon, en stund fremover.

– Rapporten er litt lite åpen om hvilke kilder som er brukt, uttalte Tanja Winther, SUM.  Under rapportlanseringen karakteriserte Winther den rapporten som litt lettvint. Hun etterlyste en tydeligere ‘theory of change’ da hun påpekte at strøm er nødvendig for økonomisk utvikling. Men for å bidra til utvikling trengs det også andre faktorer. Disse faktorene beskrives i liten grad i rapporten. Om dette klarte ikke panelet å konkludere tydelig i noen retning heller i mars. Tanja Winther ønsket mer fokus på hvorfor og hvordan elektrisitet kan bidra til utvikling, mens Marius Holm fra WWF mente vi bør fokusere på produksjon av kilowattimer. Jon Lomøy derimot mente vi måtte se fremover.

Hva vi ser som gode og dårlige alternativer fremover er det nok minst like mange syn på som det var meninger i denne debatten. Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, er nå 2/3 av alle investeringer i kraftstasjoner 2010-2016 investert i fornybar energi. Sol og vind utgjør om lag 1/3 av kapasiteten i disse nye prosjektene hver. Fivas mener det er på høy tid at Norge utformer en ny strategi for hvordan bistanden best kan brukes i dette feltet.

Det kan du lese mer om her.

Elveforkjempere i Amerika feiret mot slutten av 2017 at kraftselskaper som holdt rettigheter til utbygging av to urørte elver i Patagonia i Chile leverte disse tilbake til den chilenske staten. Utbyggingene som har vært planlagt i mer enn ti år på Baker- og Pascua-elva ser ut til å ha blitt skrinlagt inntil videre. Statkrafts planer for elva Pilmaiquen i Bio Bio regionen i Chile er imidlertid ikke klare. Etter at Statkraft midlertidig stoppet utbygging i Mapuche-territoriet i 2016 er det ikke kjent om de vil bygge det omstridte Osorno kraftverket, eller om de vil utvikle andre utbyggingsmuligheter på elva. Det blir med andre ord viktig å følge med også i 2018!